Av: Glenn Kringlebotten, barnehagelærer og foredragsholder 08.08.2017
Med bakgrunn i at vi nå har fått en ny rammeplan, så burde jeg, som barnehagelærer, mene noe om innholdet. Det gjør jeg også. For å være helt ærlig tror jeg ikke justeringene som er gjort kommer til å føre til de helt store endringene i barnehagenes praksis. Planen er om mulig enda tynnere enn den forrige. Joda, den inneholder mange flotte ord og formuleringer, men sannheten er at barnehagene stort sett kan gjøre som de vil, eller som de alltid har gjort, hvis de skulle ønske det.
Planen har avsnitt om barn og barndom, demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Den har også avsnitt om omsorg, lek, danning, læring og vennskap. Alt dette er viktige faktorer som er med på å danne grunnlaget for en god barndom. Det er likevel noe som mangler her. Begrepet psykisk helse er kun nevnt ett eneste sted i planen, og da på en måte som gjør at det blir hengende i løse luften. Med tanke på at psykiske problemer er vår tids aller mest utbredte og kostbare helseutfordring er dette et aldri så lite paradoks. Mål og visjoner gjør seg alltid bra, men jeg skulle inderlig ønske at de ansvarlige for planens innhold hadde våget å berøre de litt vanskeligere sidene ved det å være barn.
Glenn Kringlebotten er barnehagelærer og foredragsholder. Han jobber til daglig som mottaksleder ved Stord Mottakssenter.
Jeg skal fortelle deg en historie - min egen historie:
Det er varmt, gradestokken viser 38 grader i skyggen. Vi er i Arba Minch, førti mil fra Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Året er 1974 og livet mitt er i ferd med å bli forandret for alltid. Mamma står lent