Hvert år og hver høst har Norsk studentorganisasjon (NSO) sine fifteen minutes of fame når de presenterer tall for mangel av studentboliger i Norge. I utgangspunktet er dette veldig bra, for det peker på et helt sentralt poeng: En (rimelig) studentbolig er det viktigste virkemiddel for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, også for de som ikke har rikeforeldre.
Dette er en ordning som alle i Europa misunner oss. Jeg har gjennom mer enn 25 år personlig møtt folk fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og fra våre naboer i Skandinavia: Samtlige misunner oss vår fantastiske ordning, der Staten bidrar med svære pengebeløp hvert år for at samskipnadene skal tilby rimelige studentboliger til studerendeungdom.
Det får være en (sentral) parentes at norske studenter generøst deler dette tilbudet med sine internasjonale medstudenter, det er vedtak som er gjort etter egne vurderinger og egen bestemmelse
