Demens & Alderspsykiatri
05.06.2017
De kan ha glemt både ektefelle og barn, og være usikre på hvor de bor, men ved synet av Yep og Frøken Fiona fylles rommet av gjenkjennende smil. Klokkeklovnenes knallrøde neser kan de huske.
Det er stille og fredelig på den skjermede av-delingen for personer med demens ved Løren-skog sykehjem. Pasientene har nettopp avsluttet frokosten, nå slumrer flere av dem i en stol på stua. Godt tilbaketrukket i sin egen tanke-verden forstyrres de verken av lydene fra opp-vask som ryddes vekk eller av at en journalist og en fotograf kommer inn. Det tar da også et par sekunder før lyden av de gjestende klovnenes rytmiske nynning avstedkommer noen form for reaksjon. Men så endres stemningen. SUknadeprerb obredveet gbeelgsyen ner gamle føtter å bevege seg i takt. Øyne åpnes og glimter til Grete be-geistres av rytmene. Hun skynder seg for å gi Patrick van den Boom, som klovnen Yep og Va-nita Gro Elton som Frøken Fiona, en klem. Eve-lyn legger en spe annenstemme til klovnenes sang. At hun har bakgrunn fra kor, er lett å for-stå. Svein stråler opp ved gjensynet, det gjør også Tore, som fornøyd får Yep med på sin ver-sjon av O'Sole mio. Når Tore litt senere skal ta farvel med de to klovnene høres både latter og gråt: - Tenk på detta da. Dere altså... Fy flate! Kasper har ikke noe ønske om å være del av det sosiale som skjer på avdelingen, men han elsker musikk og har selv spilt gitar. Han og kona Erika synger seg ofte gjennom sangboka når hun er på besøk. Paret motta
Gå til mediet