Virke arrangerte i samarbeid med YS seminaret Mobilitet i det nye arbeidslivet. - Mobilitet handler ikke bare om å bevege seg over til andre, men også innad i en virksomhet. Eller til andre steder i Norge. Men mange vegrer seg for eksempel mot å flytte fra Stavanger til Bodø. De sier nei! Vi har noen utfordringer, og to stikkord er pensjonsordninger og alder, fortsatte Virkes administrerende direktør. Hun mener arbeidssøkeres karakter er viktigere enn karakterer. Hva har vedkommende gjort, hva slags karakter har vedkommende? - Det er viktig å bygge allianser, samarbeidsrelasjoner og å bygge kundekontakt. Denne skjulte kompetansen vises ikke på CV-en, sa hun. YS-leder Jorun Berland tror at arbeidstakere i framtida vil bytte jobb oftere, og at de vil jobbe flere steder i løpet av karrieren sin. -Vi må unngå barrierer som hindrer dette, sa hun. Men eldre er ifølge henne mindre mobile enn yngre. Kun 5 prosent i alderen 62 til 66 år bytter jobb, og de eldre bruker dessuten lengre tid på å finne ny jobb dersom de må det. - Så vet vi at arbeidsgivere er mer skeptiske til å ansette eldre. De må endre holdninger og arbeidstakere må bli mer villige til å flytte på seg, sa Jorun Berland. Kompetanse og mobilitet Så var det klart for debatt ledet av Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke. Og debattantene var Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, Kjell Buvik, tjenestedirektør i Nav, Kristin Clemet, daglig leder i Civita og Marte Gerhardsen, leder i Agenda. Kjell Buvik sa at ingeniører er mer mobile enn andre yrkesgrupper, men at de gjerne kunne vært enda mer i bevegelse. - Midt Norge og Østlandet trenger flere ingeniører, noen har rekruttert men ikke mange nok, sa han. Marte Gerhardsen minnet om at 500.000 personer til vanlig bytter jobb hvert år. - En skulle trodd at flere ville flyttet fra Vestlandet og innover i landet. Det er viktig at folk har oppdatert kompetanse og er mobile, sa hun. - Vi har greid globaliseringen godt, bedre enn USA og Storbritannia. Vi har ført en mye bedre kompetansepolitikk, noe som gjør oss omstillingsdyktige. Vi har dessuten hatt trepartssamarbeidet. Nå blir behovet for mobilitet større, men vi har en halvveis gjennomført pensjonsreform. Hvis du taper på å bytte jobb, blir det ikke særlig motiverende, sa Kristin Clemet. Se mulighetene Gina Lund mener arbeidsgiverne får et større ansvar i tiden som kommer. - De kan ikke bare kjøre folk over til Nav når de ikke duger lenger. De med lese- og skrivevansker må få tilpassede tilbud. I dag er det slik at de som har mest utdanning fra før også får mest påfyll, sa hun. - Offentlig ansatte får mer enn privat ansatte. Fast ansatte får mer enn midlertidig ansatte. Vi må lære nye ting gjennom hele yrkeslivet, sa Marte Gerhardsen. - Realkompetanse er et begrep funnet opp i Norge. Privat sektor er mer opptatt av det enn offentlig sektor, som er mer opptatt av formalkompetanse. Det er dessuten viktig å ikke overlate karriereveiledningen til skolene og det offentlige, sa Kristin Clemet. Ifølge Kjell Buvik er en tredjedel av de arbeidssøkende over i ny jobb etter en måned. To tredjedeler er over i ny jobb etter 6 måneder. - Vi må jobbe med den siste tredjedelen. De arbeidssøkende må være mindre opptatt av hva slags jobb det er og om lønna er lavere enn den de hadde før. Det gjelder å ha motivasjon, evne og vilje til å se muligheter, sa han. Gina Lund sa at fire ting er viktig:
Finne rom for å få tilbake de 8.500 som slutter etter to år på videregående skole.
Bli flinkere til realkompetansevurdering.
Bli flinkere til å finne den skjulte kompetansen.
Kompetansepolitikk handler om å bøte på helseutfordringer
Marte Gerhardsen mener arbeidsgivere er tjent med å ha kompetente og mobile ansatte. Kristin Clemet mener vi må forstå kompetansebegrepet bedre, og at vi må mobilisere den kompetansen vi har og bruke den. - Ungdom med innvandrerbakgrunn, selv om de er født i Norge, blir ofte rådet til å søke på yrkesfag. Rådgiverne tar for gitt at de ikke kan utvikle potensialet sitt. Samtidig er det andre med samme bakgrunn som tar flere mastergrader, sa hun. - Alderen innhenter oss - Jeg har ikke lyst til å kalle meg senior, og snart kommer jeg over i den gruppa som ikke skifter jobb, sa debattleder Blyverket (48) som var kommet til punktet eldre arbeidstakere. - 50+ etterspør karriereveiledning minst. Nå er vi opptatt av unge gutter og innvandrere som står utenfor arbeidslivet, men hva med dem når de blir 50 år, spør Gina Lund. Blyverket spør debattantene om hva en senior trenger mest og henvender seg først til Kristin Clemet? - Hvorfor spør du meg om det, jeg er 60? ler Clemet, og fortsetter: -Jeg, om jeg holder meg frisk. vil jobbe kjempelenge. Andre vil være i miljøer der de tenker på å gå av. Vi har noen absurde særaldersgrenser det må gjøres noe med. Marte Gerhardsen sa at alle må jobbe lenger. - De mellom 50 og 74 år utgjør 30 prosent av arbeidsstyrken. Skal vi opprettholde vårt velferdsnivå, må vi det, sa hun og viste til den tidligere svenske statsministeren, Fredrik Reinfeldt som i 2012 sa at folk må kunne jobbe til de fyller 75 år. De som er i jobber der dette ikke går, må få omskolering slik at de kan fortsette å jobbe. - Ja, og så må vi fullføre pensjonsreformen. Det er bare å sette meg og Sigbjørn Johnsen i et nytt utvalg, så ordener vi det, sa Kristin Clemet.