Leddgikten angriper bærebjelkene i kroppen og gir store smerter. Den gnager på ledd og skjelett til du knapt kan røre deg.
I en slik situasjon trenger både pasienter og leger sårt medisiner som ikke bare lindrer plagene, men som kan bremse ødeleggelsene i kroppen.
Og på 1980-tallet var det kommet flere medisiner som skulle gjøre nettopp det.
Redningen ble kalt sykdomsmodifiserende medisiner.
Flere legemidler ble puttet inn i denne kategorien. Gull var et av dem. Det hadde vært i bruk lenge, mot en rekke lidelser.
Navnet sykdomsmodifiserende ble også gitt til penicillamin, klorokin og hydroksyklorokin, syklofosfamid og azatioprin. De ble solgt under navn som Cuprimine, Sendoxan og Imurel.
Men det fantes ikke ordentlige bevis for at verken gull eller de andre medisinene som opprinnelig ble kalt sykdomsmodifiserende, virket på denne måten. Forskningsoppsummeringer fra Cochrane for disse midlene, unntatt klorokin, viste seinere at de bare lindret symptomene.
Hvordan kunne medisinene likevel få et navn som lovet å endre selve sykdomsforløpet?
Løfte om bedring
Det spør Jonas Kure Buer seg om. Sosialantropologen ved Universitetet i Oslo har studert legemiddelkategorien DMARD.
Løftet ligger i selve navnet: disease-modifying antirheumatic drugs (DMARD), på norsk sykdomsmodifiserende legemidler mot revmatisme.
- Det er et legemiddel som kommer med et løfte om at hvis du tar dette, vil du på sikt være bedre enn hvis du ikke tar det, sier Buer til forskning.no.
Og når begrepet først er etablert, hvorfor stille spørsmål ved om medisinene i kategorien faktisk virker sykdomsmodifiserende?
- Begrepet gjør det mulig å tilby en medisin uten å vise til forskning.
Forhindret at håpet svant
Buer har nylig skrevet doktorgrad om hvordan pasienter og helsepersonell forholder seg til behandlingen av revmatisme.
Da han snakket med leger på et sykehus og stadig hørte ordet DMARD, begynte han å lure på hvordan samlebetegnelsen sykdomsmodifiserende egentlig oppsto.
Han gravde i arkivet PubMed etter vitenskapelige artikler og fant ut at bruken av ordet var godt etablert blant fagfolk allerede i 1980.
Lenge før det fantes et legemiddel som faktisk virket mot selve sykdommen.
- Det jeg trodde var en egenskap ved legemiddelet, beskrev i stedet ambisjonene for legemiddelet, sier Buer.
Han vet ikke hvorfor det ble slik. Men tror at navnet var virkningsfullt.
- Kategorien oppsto nok fordi noen håpet, eller kanskje trengte, at det skulle være sykdomsmodifiserende. Enten en legemiddelprodusent som skulle selge det til en lege eller en leg
