Fagpressenytt

...nedadgående, og medlemsdekningen er lav i nye og voksende næringer. f De uorganiserte utgjør over halvparten av de yrkesaktive i Norge. ■■ LO sliter med å nå de høyt utdannede. I offentlig sektor er 86 prosent av høyt utdannede arbeidstakerne organisert, men de fleste går til forbund utenfor LO. ■■På de neste sidene kan du lese hva Fafo-forsker Kristine Nergaard, tillitsvalgt Torill Nustad og sjefsøkonomen i LO, Roger Bjørnstad, sier om fagbevegelsens utfordringer. Fafo-forskeren har fagbevegelsen som spesialfelt, og har nylig gjort en fintelling på LO og forbundenes medlemstall. For noen år siden passerte milepælen at LO ikke lenger en større enn de andre fagorganisasjonene til sammen.

Et annet negativt utviklingstrekk er at de uorganiserte utgjør over halvparten av de yrkesaktive i Norge. Ifølge LOs egne tall, er organisasjonsgraden bare 20 prosent i servicesektoren. Også tariffavtaledekningen er lav.

Kristine Nergaard påpeker at denne utviklingen er en utfordring, men ikke bare for LO.

- Jeg tror at vi er avhengig av en relativt høy organisasjonsgrad, skal vi kunne begrunne innflytelsen til partene i arbeidslivet, og forsvare at fagbevegelsen og arbeidstakerorganisasjonene skal lyttes til og involveres i alt fra pensjon til sosial dumping. Men det er ikke bare en LO-utfordring å sikre en så høy organisasjonsgrad at det kollektive arbeidslivet opprettholdes; det er en utfordring for alle, også arbeidsgiverne, sier Nergaard.



LOs posisjon i privat sektor ikke truet. Tallene fra 2016 speiler krisen som industrien står overfor. Forbund mister medlemmer når medlemmene mister jobben. Oppsplittingen i byggebransjen, med utstrakt bruk av innleid arbeidskraft og underleverandører som i hovedsak bruker utenlandsk arbeidskraft, rammer det organiserte arbeidslivet.

I privat sektor er det likevel ingen som truer LOs posisjon, eller Fellesforbundets posisjon, når det gjelder forhandlingene om frontfaget. I offentlig sektor er styrkeforholdet mer sammensatt.

Her har en stor del av sysselsettingsveksten skjedd innen helse, utdanning og velferd, hvor profesjonsforbundene utenfor LO er sterke.

LO er den organisasjonen som treffes mest brutalt av strukturendringene i arbeidslivet.

Det meste av sysselsettingsveksten har kommet blant gruppene med høyere utdanning, mange av dem i offentlig sektor.

- Mye av denne veksten har vært rene gavepakken til forbundene i Unio og Akademikerne, fordi veksten har kommet blant deres medlemsgrupper.

Mens LO blør fordi det blir færre ansatte innenfor næringer hvor LO tradisjonelt organiserer, sier Nergaard.



Jevnere i offentlig sektor. Styrkeforholdet blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor ser slik ut: LO er størst, men både YS, Akademikerne og Unio er store nok til å gjøre seg gjeldende. Tallmessig er det mulig å inngå hvilke som helst allianser. Særlig i KS ligger makta mellom Fagforbundet (LO) og Utdanningsforbundet (Unio).

Utdanningsnivået i staten er på vei opp. De aller fleste som kommer til å bli ansatt i staten framover, vil være arbeidstakere med høyere utdanning, ifølge Nergaard.

Ifølge Fafo, har i overkant av 70 prosent av ansatte i staten høyere utdanning, og andelen er økende. I NTL har mellom 50 og 60 prosent av medlemmene høyere utdanning. Organisasjonsgraden blant utdanningsgruppene i staten er skyhøy; for eksempel er 86 prosent av statsansatte med utdanning på masternivå eller høyere fagorganisert.

Mens det er veldig mange uorganiserte i privat sektor, er det i offentlig sektor slåsskamp om de f