NBS-nytt
15.02.2017
Forskerne bak den nye studien håper resultatene kan bidra til ny kreftbehandling og til å synliggjøre viktigheten av bananfluer i kreftforskning. "Dette hadde ikke vært mulig uten et så bra samarbeid som vi har hatt," forteller Nadja Katheder, stipendat og førsteforfatter på studien som ble publisert i Nature i januar i ar (Nature 541(2017) 417-420).
Katheder og resten av teamet har oppdaget hvordan kreftceller påvirker omgivelsene til sin egen fordel.
"Kreftcellene kommuniserer med de friske naboene, og oppfordrer dem til å spise seg selv. Resultatet er at de produserer næring som svulsten bruker for å vokse," forteller Katheder.
For å demonstrere hvordan kreftcellene snylter på naboene, har Katheder og de andre medlemmene i forskningsgruppen til Tor Erik Rusten brukt bananfluer.
"Resultatene fra et av de viktigste eksperimentene viser at dersom vi blokkerer autofagi i nabocellene, klarer ikke svulsten å vokse" sier stipendiaten.
Hun forteller at de både brukte legemiddelet chloroquine og genetiske teknikker (en mutasjon i genet Atg13) for å blokkere autfagi i de friske nabocellene.
Ingen spredning ute
Gå til mediet"Kreftcellene kommuniserer med de friske naboene, og oppfordrer dem til å spise seg selv. Resultatet er at de produserer næring som svulsten bruker for å vokse," forteller Katheder.
For å demonstrere hvordan kreftcellene snylter på naboene, har Katheder og de andre medlemmene i forskningsgruppen til Tor Erik Rusten brukt bananfluer.
"Resultatene fra et av de viktigste eksperimentene viser at dersom vi blokkerer autofagi i nabocellene, klarer ikke svulsten å vokse" sier stipendiaten.
Hun forteller at de både brukte legemiddelet chloroquine og genetiske teknikker (en mutasjon i genet Atg13) for å blokkere autfagi i de friske nabocellene.
Ingen spredning ute
