- Jeg er kritisk til summen av endringene, som jeg mener utgjør en sterk svekkelse av dagens diskrimineringsven, sier Anne Hellum. Hun er professor i juss ved Universitetet i Oslo, og har i mange år jobbet med kvinne-, diskriminerings- og likestillingsrett.
- Kvinner som tilhører svake grupper vil rammes hardest, fortsetter hun.
- Særlig uorganiserte kvinner som arbeider deltid eller kvinner fra innvandrermiljøer som snakker dårlig norsk.
Den største endringen i forslaget er at dagens fire lover, likestillingsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne) skal samles til en felles likestillings- og diskrimineringslov.
Denne loven er langt som et vondt år, den er uoversiktlig og vanskelig å finne frem i.
Samtidig vil departementet gjøre endringer i håndhevingsapparatet. Oppgaver og ressurser skal flyttes fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Juridiske saksbehandlere skal samles i nemda, og LDO skal konsentrere seg om informasjons- og pådriverarbeid, samt drive tilsyn med konvensjoner Norge har forpliktet seg til..
- Selv om loven kan lyde godt på papiret, ved at alle skal ha et likt vern, og at alle grupper til en viss grad løftes opp, vil rettighetene i realiteten svekkes, understreker Hellum.
Redegjørelsesplikten fjernes
I dagens likestillingslov har arbeidsgiver en aktivitetsplikt som innebærer at de skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på arbeidsplassen. I tillegg har de en redegjørelsesplikt, som betyr at de skal rapportere at de har gjort disse aktivitetene. Redegjørelsesplikten er spesielt viktig for kvinners likestilling. Siden det ikke er lov å registrere etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering, er plikten mindre viktig for vernet av innvandrere eller LHBT-personer. LDO fører tilsyn, og det er klageadgang til nemda. Redegjørelsesplikten er foreslått fjernet.
Anne Hellum, professor i juss ved UiO, tror den nye loven særlig vil svekke kvinners stilling. Foto: UiO.
- Vernet i arbeidslivet skal altså verken overvåkes eller håndheves, konstaterer Hellum.
- Redegjørelsesplikten fører til at arbeidsgiver må gjøre opp status og foreta en analyse. Det er viktig for å få et innblikk i hvordan det er på den enkelte arbeidsplassen, og for at fagforeninger eller enkelte ansatte kan foreslå endringer. Hvis man ikke må foreta denne øvelsen, er det fare for at det ikke vil komme så mange frivillige endringer heller, fordi man ikke vet hva ståa er.
Redegjørelsesplikten er del av det strukturelle vernet. En handlingsplik
