Gravplassen
05.07.2017
- Jeg tenker alltid produksjon når jeg tenker design, sier Nora Lileng Johansen.
Vi besøker henne på Johansen monumenthuggeris kontor i Skjeberg i Østfold. Nora og kollegene Laila Andersen og Karianne Bryne klekker ut de fleste idéene til nye gravminnedesign.
Flere inspirasjonskilder
- Steinen stod der da idéen plutselig datt ned i hodet, sier Laila og Karianne om det nyeste gravminnedesignet de jobber med nå.
Steinen de viser fram i utstillingslokalet er høyreist, har en linje med syrefast stål skåret inn i granitten og en innfelt mørk blå glasskule i toppen. At glasset er blått, er ikke helt tilfeldig.
- Blått er fargen til Sarpsborg 08, smiler de to fotballinteresserte jentene.
Johansen monumenthuggeri, som ble grunnlagt i 1946, har 76 gravminnemodeller i katalogen. I snitt designer de en ny modell hvert år. Når idéen til nytt design er født, diskuterer de tre detaljene seg i mellom. Selv om ingen av dem har formell designutdanning, drar de nytte av mange års erfaring.
Ved siden av egne idéer, hentes det også inn impulser utenfra. De har flere ganger arrangert designkonkurranser for kunstnere. De samarbeider også med institutt for produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kundenes ønsker er en annen kilde til inspirasjon.
- Vi ser også hva som virker hos våre konkurrenter. Vi kopierer ikke, men designer nye gravminner på vår egen måte, sier Nora.
Må kunne produseres
Etter at skissen til nytt gravminnedesign er tegnet ut, tas forslaget med til produksjonsanlegget noen kilometer unna. Her tas folka i produksjonen med på råd for å undersøke om det nye designet er praktisk mulig å lage. Etter dialog fram og tilbake mellom designere og produksjon, lages en prototype av det nye gravminnet. Denne modellen finpusses til detaljene stemmer og det nye designet kan inkluderes i katalogen. Hvor lang tid det tar for å få dette ferdig, avhenger av hvor mye den opprinnelige idéen må endres.
For i motsetning til en kunstner, som står relativt fritt til å skape skulpturer for sin egen del, må designerne hos Johansen ta hensyn til at gravminnet er salgbart. Det vil si at det verken er for dyrt eller for fjernt fra kundenes ønsker. Dessuten må det nye gravminnet fylle lovens krav, og være mulig å produsere i Johansens egen maskinpark.
Ønsker mer variasjon
Selv om de opplever at flere er villig til å betale ekstra for symboler som minner om den avdøde, er gravminner som er tidkrevende å produsere for kostbare for folk flest. Markedet for gravminner er også konservativt. Som regel kjøper man et gravminne kun en eller to ganger i livet, til foreldre og ektefeller. I slike emosjonelt belastende situasjoner, er mange i villrede om hvordan gravminnet skal se ut. Da er det ekstra viktig at de pårørende får god informasjon om de ulike gravminnene de kan velge blant.
- Jeg oppfordrer folk til å velge ut ifra egne ønsker og ikke være så redde for å skille seg ut. Vi er behjelpelige med å designe gravstein i samarbeid med kunden dersom de ikke føler seg fortrolige med noen av katalogmodellene. Det gjør jo også gravplassen mer interessant å besøke hvis det er større variasjon, sier Nora.
Utenom salg av nye steiner, er hun også opptatt av å gjenbruke de gamle gravminnene på gravplassene. Ikke minst for å bevare eksemplene på tidligere håndverkstradisjoner.
- En stein blir aldri gammel. Vi har ikke råd til å hugge slike steiner nå. Det er altfor tidkrevende, sier Nora.
Johansen monumenthuggeri har 16 ansatte. De selger 250-300 nye gravminner hvert år, med Østfold som hovedmarked.
Les opprinnelig artikkelFlere inspirasjonskilder
- Steinen stod der da idéen plutselig datt ned i hodet, sier Laila og Karianne om det nyeste gravminnedesignet de jobber med nå.
Steinen de viser fram i utstillingslokalet er høyreist, har en linje med syrefast stål skåret inn i granitten og en innfelt mørk blå glasskule i toppen. At glasset er blått, er ikke helt tilfeldig.
- Blått er fargen til Sarpsborg 08, smiler de to fotballinteresserte jentene.
Johansen monumenthuggeri, som ble grunnlagt i 1946, har 76 gravminnemodeller i katalogen. I snitt designer de en ny modell hvert år. Når idéen til nytt design er født, diskuterer de tre detaljene seg i mellom. Selv om ingen av dem har formell designutdanning, drar de nytte av mange års erfaring.
Ved siden av egne idéer, hentes det også inn impulser utenfra. De har flere ganger arrangert designkonkurranser for kunstnere. De samarbeider også med institutt for produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kundenes ønsker er en annen kilde til inspirasjon.
- Vi ser også hva som virker hos våre konkurrenter. Vi kopierer ikke, men designer nye gravminner på vår egen måte, sier Nora.
Må kunne produseres
Etter at skissen til nytt gravminnedesign er tegnet ut, tas forslaget med til produksjonsanlegget noen kilometer unna. Her tas folka i produksjonen med på råd for å undersøke om det nye designet er praktisk mulig å lage. Etter dialog fram og tilbake mellom designere og produksjon, lages en prototype av det nye gravminnet. Denne modellen finpusses til detaljene stemmer og det nye designet kan inkluderes i katalogen. Hvor lang tid det tar for å få dette ferdig, avhenger av hvor mye den opprinnelige idéen må endres.
For i motsetning til en kunstner, som står relativt fritt til å skape skulpturer for sin egen del, må designerne hos Johansen ta hensyn til at gravminnet er salgbart. Det vil si at det verken er for dyrt eller for fjernt fra kundenes ønsker. Dessuten må det nye gravminnet fylle lovens krav, og være mulig å produsere i Johansens egen maskinpark.
Ønsker mer variasjon
Selv om de opplever at flere er villig til å betale ekstra for symboler som minner om den avdøde, er gravminner som er tidkrevende å produsere for kostbare for folk flest. Markedet for gravminner er også konservativt. Som regel kjøper man et gravminne kun en eller to ganger i livet, til foreldre og ektefeller. I slike emosjonelt belastende situasjoner, er mange i villrede om hvordan gravminnet skal se ut. Da er det ekstra viktig at de pårørende får god informasjon om de ulike gravminnene de kan velge blant.
- Jeg oppfordrer folk til å velge ut ifra egne ønsker og ikke være så redde for å skille seg ut. Vi er behjelpelige med å designe gravstein i samarbeid med kunden dersom de ikke føler seg fortrolige med noen av katalogmodellene. Det gjør jo også gravplassen mer interessant å besøke hvis det er større variasjon, sier Nora.
Utenom salg av nye steiner, er hun også opptatt av å gjenbruke de gamle gravminnene på gravplassene. Ikke minst for å bevare eksemplene på tidligere håndverkstradisjoner.
- En stein blir aldri gammel. Vi har ikke råd til å hugge slike steiner nå. Det er altfor tidkrevende, sier Nora.
Johansen monumenthuggeri har 16 ansatte. De selger 250-300 nye gravminner hvert år, med Østfold som hovedmarked.
