AddToAny

Jeg forstår henne bedre nå - En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjonsfokusert foreldreveiledning

Jeg forstår henne bedre nå - En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjonsfokusert foreldreveiledning
I vår kvalitative intervjuundersøkelse meldte foreldre om en bedring av relasjonen til egne barn, færre konflikter og bedre kommunikasjon to til fire måneder etter et todagers kurs med emosjonsfokusert foreldreveiledning,
skriver Hilde Bøyum og Signe Hjelen Stige.

FIKK VEILEDNING: Hvordan opplever foreldre som fikk emosjonsfokusert foreldreveiledning, at kursdeltakelsen påvirket relasjonen til egne barn? Hilde Bøyum og Signe Hjelen Stige reiste spørsmålet i denne intervjuundersøkelsen. Illustrasjonsfoto:AuroraNordnes. Jeg forstår henne bedre nå - En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjonsfokusert foreldreveiledning

Det å være forelder er en vanlig erfaring, men representerer likevel en sammensatt og krevende rolle. Mange foreldre føler seg usikre på hva som er lurt å gjøre og hva som er de rette måtene å forholde seg til barnas behov og reaksjoner på. Det er vanlig å søke inspirasjon, råd og veiledning gjennom ulike kanaler som nettportaler, diskusjonsforum, bøker om oppdragelse med mer. Offentlige myndigheter har sett og anerkjent at mange foreldre ønsker råd og veiledning, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserte nylig nettportalen, som gir kvalitetssikrede råd og tips til foreldre.

Noen foreldre opplever å ha større utfordringer knyttet til foreldrerollen og søker derfor profesjonell foreldreveiledning. Andre ganger blir profesjonell foreldreveiledning anbefalt som ledd i behandlingen av psykiske helseplager hos barn. Nasjonalt Folkehelseinstitutt () anslår at 15-20% av norske barn og unge opplever nedsatt funksjon som følge av psykiske helseplager. Foreldre har stor betydning som utviklingsstøtte for sine barn, og foreldrenes tro på egen innflytelse og mestring (jf. mestringsforventning ;) er ansett som viktig for å bedre kommunikasjon og redusere foreldre-barn-konflikter (). Det er utviklet flere foreldreveiledningsprogrammer som har som mål å styrke foreldrenes posisjon slik at de fungerer som utviklingsstøtte for sine barn, bedre foreldre-barn-relasjonen og styrke foreldrenes forventning om å mestre oppgavene forbundet med foreldrerollen. Eksempel på slike foreldreveiledningsprogrammer er De Utrolige Årene (DUÅ;), Parent Management Training Oregon Model (PMTO;) og Emosjonsfokusert foreldreveiledning (EFFV;).

Forskningen på foreldreveiledningsprogrammer er i all hovedsak kvantitativ og orientert rundt spørsmål om effekt av intervensjonene. Denne forskningen har vist at flere ulike metoder har dokumentert positiv effekt. Det er for eksempel dokumentert at foreldres deltakelse i DUÅ fremmer barns psykisk helse (), mens foreldres deltakelse i PMTO er forbundet med reduksjon i rapporterte atferdsvansker hos barna (). Det finnes i mindre grad systematisk dokumentasjon på effekten av EFFV. En canadisk pilotundersøkelse viste lovende resultater ved at 33 foreldre til barn med spiseforstyrrelser viste signifikant økning i mestringsforventning etter et todagerskurs i EFFV (). Men hvordan opplever foreldre å motta denne typen veiledning? Og hvordan opplever de at veiledningen påvirker foreldrerollen og relasjonen til egne barn?

Det finnes relativt få kvalitative studier som utforsker disse spørsmålene, men forskere har intervjuet foreldre som har deltatt på DUÅ () og PMTO (). Foreldrene i disse studiene fortalte om hvordan de gjorde en bevisst og aktiv innsats for å bruke det de har lært, i sin egen kontekst, og at de opplevde at dette arbeidet endret måten de forholdt seg til barna sine på (). Furlong og McGilloway () rapporterer også om foreldres erfaringer med at opplevelsen av vansker i foreldrerollen kan variere over tid, også etter mottatt foreldreveiledning (DUÅ), og hvordan sosial støtte og standhaftighet i bruk av lærte ferdigheter bidro til opplevd effekt av foreldreveiledningen.

Mens foreldreveiledningsprogrammer som DUÅ og PMTO er etablerte og forsket mye på, er EFFV et relativt nytt tilbud i Norge. Også internasjonalt er det lite forskning på dette foreldreveiledningsprogrammet. EFFV skiller seg fra mange andre foreldreveiledningsprogrammer ved kort varighet (todagerskurs), ved at inklusjon ikke er knyttet til barnets spesifikke symptomuttrykk og ved et vedvarende og dyptgående fokus på følelser og disses rolle i psykisk helse og uhelse. EFFV er bygget på rasjonale for Emosjonsfokusert Terapi (EFT;), som har dokumentert effekt ved en rekke psykiske helseplager (). I tråd med EFT fokuserer EFFV på å styrke foreldrenes emosjonelle kompetanse, slik at de blir bedre i stand til å styrke sine barns emosjonelle kompetanse - bli deres emosjonsveiledere. Man antar at dette bedrer relasjonen mellom foreldre og barn og minsker risikoen for psykiske vansker. Vi vet imidlertid lite om effekten av EFFV, og det er så vidt vi vet ikke gjort noe systematisering av hvordan foreldre opplever å motta denne type foreldreveiledning og hvordan de opplever at veiledningen påvirker relasjonen til egne barn. Gitt fokuset på å styrke foreldrenes emosjonelle kompetanse i EFFV og den antatte sammenhengen mellom dette og relasjonen mellom foreldre og barn, er det viktig å systematisere foreldres erfaringer med EFFV og hvordan disse påvirker relasjonen til egne barn. I denne artikkelen utforsker vi: Hvordan opplever foreldre som har mottatt EFFV at dette har påvirket relasjonen til egne barn?

Metode

Denne studien støtter seg på en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming Forskningsspørsmålet fokuserer på foreldres erfaringer (fenomenologi): Vi er opptatt av å komme nær foreldrenes opplevelser og meningsdanning knyttet til foreldrerollen i etterkant av EFFV. Samtidig anerkjenner vi at vi som mennesker og forskere alltid vil være bundet av et kontekstavhengig perspektiv, der for-forståelse, erfaringer og fortolkning uunngåelig vil påvirke vår forståelse av deltakernes erfaringer (hermeneutikk). Gjennom å velge en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming kunne disse perspektivene integreres, slik at vi kunne holde oss nær deltakernes erfaringer, og samtidig reflektere rundt egne kontekstavhengige perspektiver. Forskingsfunn innenfor denne tilnærmingen blir gjerne ansett som en sammensmelting av deltakernes og forskernes opplevelseshorisonter

Kontekst

Alle potensielle deltakere i studien hadde deltatt på et todagers kurs i EFFV () som ble holdt av terapeuter ved psykologfellesskapet Institutt for psykologisk rådgivning (IPR). Intervjuer var ikke terapeut ved dette psykologfellesskapet og hadde ikke kjennskap til deltakerne fra før. Intervjuer deltok heller ikke på kursene og hadde derfor ingen erfaring med deltakernes prosess og opplevelser før intervjuene fant sted. Intervjuer hadde teoretisk kunnskap om innholdet i kursene, men ingen kjennskap til de spesifikke erfaringene i de kursene deltakerne ble rekruttert fra.

Hensikten med kursene var å bedre foreldrene sine forutsetninger til å inngå i konstruktivt samspill med barna og gjennom dette redusere vanskene til barna. Innenfor EFFV går en via fokus på barnets følelser for å oppnå dette. Dette ble gjort både gjennom psykoedukasjon om følelsenes funksjon og praktiske øvelser. Foreldrene ble trinnvis veiledet til å se følelsen hos barnet, sette ord på følelsen, validere følelsen og møte følelsens tilhørende behov. De praktiske øvelsene innebar to-stols- dialoger der foreldrene både skulle innta foreldreposisjon og sette seg inn i barnets perspektiv ved å være barnet i dialogen. I løpet av disse øvelsene snakket foreldrene høyt og øvde på konkrete måter å snakke til barnet på som bekrefter og anerkjenner barnets følelser. De gjennomførte også konkrete øvelser i å si unnskyld på en uforbeholden måte, da som en del av intervensjoner som tar sikte på å reparere sår i relasjonen og styrke båndet mellom foreldre og barn.

Refleksivitet og etikk

Prosjektet ble sendt inn til fremleggingsvurdering ved Regionetisk komite vest (REK Vest), hvor det ble vurdert som ikke søknadspliktig. Prosjektet ble derfor søkt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), hvor det ble godkjent.

Som fortolkende vesen møter og forstår vi alltid verden med utgangspunkt i vår for-forståelse og erfaringsbakgrunn. Det å identifisere for-forståelsen vi drar inn i prosjektet og reflektere over hvordan dette påvirker forskningsprosessene og resultatene, er derfor en viktig del av den refleksive prosessen Begge forskerne har en solid forankring i psykologisk kunnskap om barns utvikling og har selv erfaring som foreldre. Dette, sammen med førsteforfatters fascinasjon for EFFV, gjør at vi kanskje overvurderer/favoriserer psykologiske intervensjoners betydning for endring. For å unngå dette har vi hele tiden holdt fokuset på dataene og vurdert funnene kritisk gjennom en kontinuerlig refleksiv prosess. Forøvrig er det positivt for studien at andreforfatter ikke har en preferanse for EFFV som metode, og det at vi begge selv har erfaring med foreldrerollen, hjalp oss til å tone oss inn på foreldrene og deres respektive opplevelser samt det de formidlet gjennom intervjuene. Dermed ble det lettere for oss å fokusere konsekvent på materialet og ikke abstrahere for raskt.

Rekruttering

Vi inviterte foreldre fra to EFFV-kurs til å være med i studien - gjennom muntlig og skriftlig informasjon ved kursets slutt og via epost i etterkant av kursene. Det første kurset, som hadde 19 deltakere, var for terapeuter som ønsket å jobbe med relasjonen til sine egne barn. Det andre kurset, hvor det var åtte deltakere, var for foreldre generelt som ønsket å jobbe med relasjonen til egne barn. Alle deltakerne fra be

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Per Espen Stoknes er psykolog, økonom og snart politiker på Stortinget. Den nye boka hans om klimapsykologi har blitt svært godt mottatt, blant annet avArnold Schwarzenegger.
article_web Psykologisk.no 16.08.2017
En ny studie fra Universitetet i Bergen har undersøkt hvordan foreldre opplever det å motta emosjonsfokusert foreldreveiledning. FORSKERE: Å bli foreldre er en vanlig erfaring, men kan by på utfordringer.
article_web Psykologisk.no 11.08.2017
Påmeldingsfrist: 28. september 2017 RBUP Øst og Sør arrangerer halvdagsbasert kurs i oppmerksomt nærvær for terapeuter Lær å mestre stress, regulere følelser og egne reaksjoner i møte med andre. RBUP Øst og Sør holder kurs i mindfulness.
article_web Psykologisk.no 11.08.2017
Påmeldingsfrist: 11. september 2017 RBUP Øst og Sør arrangerer heldagsbasert kurs i oppmerksomt nærvær for terapeuter Lær å mestre stress, regulere følelser og egne reaksjoner i møte med andre. RBUP Øst og Sør holder kurs i mindfulness.
article_web Psykologisk.no 11.08.2017
Å akseptere livet slik det er kan være det viktigste skrittet mot endring, skriver den svenske psykologen Anna Kåver i en populær bok. FORANDRING: Slutt å kjempe mot andre, deg selv eller ditt indre.
article_web Psykologisk.no 10.08.2017

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten hus-bolig i-skolen journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kirkegarden kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt