Fagpressenytt

Landrisiko er et mål på den risikoen multinasjonale bedrifter står overfor når de skal investere i andre land, og som gjenspeiler en rekke faktorer, herunder økonomiske, finansielle, legale, politiske og institusjonelle forhold. Det er typisk knyttet til risiko for hendelser med lav sannsynlighet, men med potensielt stor effekt som kan føre til betydelige tap av verdier. Generelt sett er landrisikopremie et mer tilstedeværende problem for investorer i fremvoksende markeder enn i industrialiserte land. Dette er forhold som blir stadig mer relevante for investorer og multinasjonale selskaper som følge av økt globalisering og en rekke store økonomiske og geopolitiske hendelser, for eksempel statsgjeldskrisen i eurosonen og hendelser i Midtøsten og Nord-Afrika, som alle har ført til at tidligere stabile land har blitt mer risikofylte. Landrisiko er i stadig endring, hvor noen land har blitt mye mer risikofylte å operere i, mens risikonivået for andre land har falt.

Risikoeksponeringen til et selskap er knyttet til hvilke områder man opererer i, og ikke hvor selskapet tilfeldigvis er registrert eller har sitt hovedkontor. En av de viktigste vurderingene ved å drive internasjonal virksomhet er å forstå hvordan risiko varierer på tvers av land, og inkludere disse risikovurderingene i hvordan man skal investere bedriftens penger. Hvis verdien av en investering er lik risikojustert nåverdi av forventede kontantstrømmer, følger det at kontantstrømmer i mer risikable land bør være mindre verdt enn ellers like kontantstrømmer i tryggere deler av verden. Dette synes å være et intuitivt prinsipp, men kan være komplisert i praksis.



Det er generelt to metoder for å reflektere landrisiko i en nåverdi:



1) Justere forventede kontantstrømmer

Forventede kontantstrømmer skal i utgangspunktet reflektere det vektede snittet av alle fremtidige utfall. Ofte har man likevel ikke tatt hensyn til hendelser i kategorien landrisiko. Den første metoden innebærer å justere forventede kontantstrømmer slik at de også inkluderer sannsynligheten for at en slik negativ hendelse inntreffer, og tilhørende effekt på kontantstrømmen. Ved å benytte ulike scenarioer kan man synliggjøre effekten av vesentlige hendelser som for eksempel nasjonalisering, krig, betydelige endringer i rammebetingelser eller lignende. I praksis vil forventede sannsynlighetsvektede kontantstrømmer fra investeringer i mer risikofylte land være lavere enn ellers tilsvarende investeringer i et tryggere land, når vi inkluderer alle scenarioer i kontantstrømmene.



2) Justere avkastningskravet

Den andre metoden vil være å øke kravet til avkastning på investeringer i mer risikofylte land for å reflektere en høyrere risiko og en lavere forventet nåverdi. Dermed vil diskonteringsrenten man bruker for kontantstrømmer fra en investering i for eksempel Russland, være høyere enn diskonteringsrenten som man bruker for tilsvarende kontantstrømmer i Tyskland, selv om man beregner diskonteringsrenten i samme valuta (for eksempel amerikanske dollar eller euro).



Det kan også stilles spørsmål om hvorvidt det bør være en ekstra premie for valutakursrisiko ved investeringer i land hvor for eksempel valutakursen er politisk ustabil (fastkurs/devaluering), små valutaer som er utsatt for spekulasjon, lav likviditet, v