Arkitektnytt
23.08.2017
Anne Caroline Haugan i Nord-Trøndelag fylkeskommune mener urbanitet handler om menneskelig aktivitet, og at dette er like viktig i bygdene som i byene.
Landskapsarkitekten og senterpartimedlemmet Anne Caroline Haugan mener bygdeutvikling bør være et viktig ansvarsområde for landskapsarkitekter og samfunnsplanleggere, men at dette er en del av faget mange ikke er tilstrekkelig opptatt av.
- Bygdeutvikling har ikke samme status som storbyplanlegging, ikke samme kredibiliteten, sier hun. - Det er en del av faget som i for stor grad blir neglisjert. Dette kan være frustrerende. Men jeg mener det er like viktig. Publikasjoner som Arkitektnytt fyller en viktig funksjon i å få disse problemstillingene fram i lyset.
I løpet av de siste årene har man sett en vektlegging av bymessighet i stedsutvikling, selv på ganske små steder. I fagmiljøer har enkelte murret over at små plasser ønsker å bli mer urbane, også i sammenhenger der det har vært uvedkommende og krevende å få til. Ønsket om å framstå som urban har vært tidens melodi. Haugan har lagt merke til denne tendensen, men mener ikke at det urbane nødvendigvis representerer noe brudd med god bygdeutvikling.
MYE PLASS BETYR IKKE AT ALT SKAL SPRES
- Små steder trenger at funksjoner samles. Så jeg tror også det er mye riktig i denne måten å jobbe på, sier hun. - Urbanitet innebærer en viss grad av menneskelig aktivitet, og dette er jo viktig i distriktene, akkurat som i byene. Dette aspektet ved bygdeutvikling er underkommunisert. Man må samle funksjonene for å styrke sentrum. Man kan ikke la ting flyte utover, bare fordi det er mye plass. Det er ikke slik de gode rommene oppstår. Jeg tror det ligger mye bra i det å tenke bymessighet. Dette er med tanke på innhold og funksjoner, og
Gå til mediet- Bygdeutvikling har ikke samme status som storbyplanlegging, ikke samme kredibiliteten, sier hun. - Det er en del av faget som i for stor grad blir neglisjert. Dette kan være frustrerende. Men jeg mener det er like viktig. Publikasjoner som Arkitektnytt fyller en viktig funksjon i å få disse problemstillingene fram i lyset.
I løpet av de siste årene har man sett en vektlegging av bymessighet i stedsutvikling, selv på ganske små steder. I fagmiljøer har enkelte murret over at små plasser ønsker å bli mer urbane, også i sammenhenger der det har vært uvedkommende og krevende å få til. Ønsket om å framstå som urban har vært tidens melodi. Haugan har lagt merke til denne tendensen, men mener ikke at det urbane nødvendigvis representerer noe brudd med god bygdeutvikling.
MYE PLASS BETYR IKKE AT ALT SKAL SPRES
- Små steder trenger at funksjoner samles. Så jeg tror også det er mye riktig i denne måten å jobbe på, sier hun. - Urbanitet innebærer en viss grad av menneskelig aktivitet, og dette er jo viktig i distriktene, akkurat som i byene. Dette aspektet ved bygdeutvikling er underkommunisert. Man må samle funksjonene for å styrke sentrum. Man kan ikke la ting flyte utover, bare fordi det er mye plass. Det er ikke slik de gode rommene oppstår. Jeg tror det ligger mye bra i det å tenke bymessighet. Dette er med tanke på innhold og funksjoner, og