Hva skulle vi gjort uten? Og jeg tenker ikke på det opplagte. Alle har drømt om Evig liv - og de fleste forhåpentligvis kommet fram til at Evig liv ville vært - kjedelig? Jeg tenker mer på hvor nyttig døden er. Og ikke minst, moderne - fremtidsrettet, innovativ.
Altså - det er bare bakterier og encellede dyr som fremdeles driver med det derre Evige. Alle andre har fått med seg de nye trendene - og dør. En eller annen gang, når de har fått formert seg litt, kanskje - eller etter et mindre snøskred av barnebarn?
Det finnes masse evolusjonær logikk i døden. Den kommer normalt ikke før du har tatt ditt skritt av livets utvikling, gjort ditt for slekta - og når du deretter endelig og pliktskyldigst dør, står du ikke i veien for dem som kommer etter. Tenk deg matmangelen, for ikke å snakke om plassmangelen, dersom alle som noensinne var født, fremdeles var i live? Tenk deg husleiene på Grünerløkka!
Da er det jo mye bedre at gamlingene bare forsvinner - hvorenn snille og sjarmerende de var - og du deretter kan arve kåken.
Men det er ikke egentlig dette jeg er ute etter.
Levende, men knust av sorg
Forestill deg at du får dine drømmer oppfylt - du kan rett og slett ikke dø. Som en Tolkiens alv, en Highlander, en vampyr, en Dorian Gray eller Evig jøde - litteraturen og drømmene er fulle av dem.
I begynnelsen er det sikker
