AddToAny

Hva bør vi egentlig kunne og hvordan finne ut av det?

Hva bør vi egentlig kunne og hvordan finne ut av det?
Hvem setter kravene til kompetanseinnhold? Kan vi bli mer presise i forhold til hva som forventes av kompetanse? Hvordan finne ut av hva vi faktisk kan? Og, hvordan jobbe strategisk for å møte fremtidens behov for kompetanse?
Vi leser og hører stadig om at helsepersonell må ha mer kompetanse; det være seg sam-handlingskompetanse, kompetanse i palliasjon, kommunikasjon eller dokumentasjon. Det kan være lett å påpeke at roten til utilstrekkelig pleie, omsorg og behandling i helse- og om-sorgstjenester i Norge skyldes for lav kompe-tanse, og svaret blir også fort at vi må sette av mer tid og penger til kompetanseheving. Vi sender helsepersonell på kurs i ulike tema, får organisert internundervisning, eller finan-sierer eller bidrar på annen måte til at eksis-terende helsepersonell får ta videre utdanning. Viktige innvendinger til denne praksisen er: Hvilke kurs og utdanninger velges ut, hvordan benytter vi kompetansen helsepersonell til-egner seg på kurs og utdanning, og hvordan sikrer dette eventuelt at pasientene får den helsehjelpen de har krav på? Mange helse- og omsorgstjenester i Norge er opptatt av disse spørsmålene og lager derfor strategiske kompetanseplaner og evaluerer også hvorvidt tiltakene de setter i gang fører til forbedring. Men det å få en kunnskapsbasert oversikt over hvilken kompetanse man faktisk trenger innen sin helse- og omsorgstjeneste kan allikevel virke ganske vanskelig for mange, og det er dette vi skal utforske nærmere i denne artik-kelen. Det har inntil nylig vært forsket lite på kompetanse i helse- og omsorgstjenester i kommunene i Norge. Det har vært forsket lite på hva vi trenger av kompetanse for å møte pasientenes behov for helsehjelp og det har vært forsket lite på om kommunene har den kompetansen som trengs tilgjengelig. I denne artikkelen beskriver jeg tre forskningsstudier som tar for seg behovet for kompetanse, og hvilken kompetanse som er tilgjengelig i helse- og omsorgstjenester i kommunene. Regjeringen setter den overordnede stan-darden for hvilken helsehjelp befolkningen skal få, og også krav til kompetanse i den norske helse- og omsorgstjenesten. En litteraturstudie som sammenligner myndighetenes krav til kompetanse opp mot hva forskning sier om til-gjengelig kompetanse, viser at det er en stor forskjell mellom disse i norske helse- og om-sorgstjenester (1). Regjeringen viser gjennom meldinger til Stortinget, lover og forskrifter for helse- og omsorgstjenester at de forventer et bredt spekter av kompetanse. Et utdrag av hva regjeringen forventer av kompetanse tilbake fra 2006 og fram til 2015 finnes i tekstboks 1. Samlet sett er myndighetenes kompetanse-forventinger ambisiøse, da de strekker seg mellom ulike fagfelt, fra helsefremming og fore-bygging til akutt hjelp, og går i dybden på felt som blant annet legemiddelhåndtering. Ingen av de offentlige dokumentene som er gjennom-gått i den nevnte litteraturstudien spesifiserer hvilken yrkesgruppe i helse- og omsorgs-tjenesten som skal være i besittelse av den for-ventede kompetansen, dermed heller ikke hvordan den skal
Gå til mediet

Flere saker fra Demens & Alderspsykiatri

Folkebiblioteket er åpent for alle, og kan være en viktig møteplass for eldre. Bruk av folkebiblioteket kan fremme livskvalitet, forebygge ensomhet og føre til mindre sosial ulikhet i helse. Folkebiblioteket kan være knutepunktet for innhenting og formidling av helseinformasjon i kommunene.
Hvavnaevdaarnbnaekngdreulnengeenmfoidrledritbt lfaonrstkenldinrgesipNroosrjgeek.tP?
BDefeafetkkfigtnarnvuespnesntrusodniesreongtrfeorrtsoknminsogrsgo. mEkssieemr npoleeropmå dthoeumtmteeører ro(3rge)l,divursekkdsvjuoaklnistjaeovtnfnoearvvpraoaspgiseitynaktsiejaontneri(so5kg)e.
i årenes løp etterfulgt av flere profilerte fagpersoner. Sammen har de på hver sin måte bidratt til tidsskriftets kunnskapsformidling.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt