Natur & miljø
05.05.2017
Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt. Vi dro til Lofotens ytterste grense og traff en indianer, en fuglemann og en fisker, som
...mest av alt frykter at oljebransjen skal ta havet fra dem. Røst, Lofoten, 28. februar
Prolog
Snøen virvler om hushjørnene da jeg ankommer Røst en svart vinterkveld. Øya ligger så langt ute i Golfstrømmen at selv bussen kjører uten vinterdekk, midt på vinteren. «Det snør aldri på Røst», men snør gjør det likevel, og vinden river og sliter så jeg knapt greier å lukke døra til rorbua.
Vinden herjet da italieneren Pietro Querini strandet på Røst i 1432 også. Han var på vei til Flandern, men havnet i en storm og ble ført nordover av vær og vind. Mye har skjedd siden Querini reddet seg i land her. Nå har de flyplass, mobiler, dopapir og glass i vinduene, men det er noe som ikke har forandret seg på disse seks hundre årene. Folk her fanger fortsatt mye fisk, eller «endeløse mengder med fisk», som Querini beskrev det.
Jeg griper tak i døra og smeller den igjen. Og med meg inn har jeg bildet av en lang rekke med hjeller der nysløyet torsk henger i vinden. Og med bildet følger eimen av salt hav og rå fisk som langsomt tørker. Det er nesten så det lukter godt.
Fra Pietro Querinis beretning, anno 1432 «Det var hundre og tjue sjeler som bodde på øya, og til påske var det syttito som mottok nattverden og bekjente seg som fromme og troende katolikker. De har ikke annet enn fisk å oppholde livet med, for i dette fjerne strøket er det ikke mulig å dyrke noe. Tre måneder i året, det vil si juni, juli og august, er det alltid dag, og solen går aldri ned, og i vintermånedene er det alltid natt, og de har bestandig lys fra månen.»
En farlig rikdom
Men områdene utenfor Lofoten rommer mer enn fisk. Oljedirektoratet antar at det finnes totalt 202 millioner oljeekvivalenter - tilsvarende 1,3 milliarder fat - i de undersøkte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det dreier seg om verdier til minst 500 milliarder kroner, netto. Det ønsker Høyre og Fremskrittspartiet å hente opp. Arbeiderpartiet på sin side har foreslått å konsekvensutrede Nordland 6, området rett utenfor Røst. En konsekvensutredning i denne sammenhengen er ingen uforpliktende svangerskapstest. Det dreier seg om full åpning «med sikte på tildeling av utvinningstillatelser», slik det står i petroleumsloven. Og det er neppe noen tilfeldighet at Arbeiderpartiet vil åpne akkurat disse områdene. Oljedirektoratet antar 43 prosent av hele rikdommen ligger nettopp i Nordland 6, i det havet som er så viktig for fugl, fisk og folk på Røst.
Kapittel 1
Husokkupant, fiskerbonde og indianer
Kari-Anne Nilsen kommer gående fra et lite gult hus i slapset fra gårsdagens snøvær. Plasten som dekker høyballene blafrer i vinden som sveiper over landskapet. Her er det ingen trær eller fjell som gir ly, bare forblåste busker, gress og strå. Det høyeste punktet på øya rager kun elleve meter over havet. Men det vindpinte landskapet er bra for sauehold. Takket være Golfstrømmen gror det nesten hele året her ute. Og gresset er ypperlig mat for spælsauene, som går i en stor innhegning rett ved huset. Kari-Anne inviterer oss inn i ei koselig stue med en stor sofa, hvor
Gå til medietProlog
Snøen virvler om hushjørnene da jeg ankommer Røst en svart vinterkveld. Øya ligger så langt ute i Golfstrømmen at selv bussen kjører uten vinterdekk, midt på vinteren. «Det snør aldri på Røst», men snør gjør det likevel, og vinden river og sliter så jeg knapt greier å lukke døra til rorbua.
Vinden herjet da italieneren Pietro Querini strandet på Røst i 1432 også. Han var på vei til Flandern, men havnet i en storm og ble ført nordover av vær og vind. Mye har skjedd siden Querini reddet seg i land her. Nå har de flyplass, mobiler, dopapir og glass i vinduene, men det er noe som ikke har forandret seg på disse seks hundre årene. Folk her fanger fortsatt mye fisk, eller «endeløse mengder med fisk», som Querini beskrev det.
Jeg griper tak i døra og smeller den igjen. Og med meg inn har jeg bildet av en lang rekke med hjeller der nysløyet torsk henger i vinden. Og med bildet følger eimen av salt hav og rå fisk som langsomt tørker. Det er nesten så det lukter godt.
Fra Pietro Querinis beretning, anno 1432 «Det var hundre og tjue sjeler som bodde på øya, og til påske var det syttito som mottok nattverden og bekjente seg som fromme og troende katolikker. De har ikke annet enn fisk å oppholde livet med, for i dette fjerne strøket er det ikke mulig å dyrke noe. Tre måneder i året, det vil si juni, juli og august, er det alltid dag, og solen går aldri ned, og i vintermånedene er det alltid natt, og de har bestandig lys fra månen.»
En farlig rikdom
Men områdene utenfor Lofoten rommer mer enn fisk. Oljedirektoratet antar at det finnes totalt 202 millioner oljeekvivalenter - tilsvarende 1,3 milliarder fat - i de undersøkte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det dreier seg om verdier til minst 500 milliarder kroner, netto. Det ønsker Høyre og Fremskrittspartiet å hente opp. Arbeiderpartiet på sin side har foreslått å konsekvensutrede Nordland 6, området rett utenfor Røst. En konsekvensutredning i denne sammenhengen er ingen uforpliktende svangerskapstest. Det dreier seg om full åpning «med sikte på tildeling av utvinningstillatelser», slik det står i petroleumsloven. Og det er neppe noen tilfeldighet at Arbeiderpartiet vil åpne akkurat disse områdene. Oljedirektoratet antar 43 prosent av hele rikdommen ligger nettopp i Nordland 6, i det havet som er så viktig for fugl, fisk og folk på Røst.
Kapittel 1
Husokkupant, fiskerbonde og indianer
Kari-Anne Nilsen kommer gående fra et lite gult hus i slapset fra gårsdagens snøvær. Plasten som dekker høyballene blafrer i vinden som sveiper over landskapet. Her er det ingen trær eller fjell som gir ly, bare forblåste busker, gress og strå. Det høyeste punktet på øya rager kun elleve meter over havet. Men det vindpinte landskapet er bra for sauehold. Takket være Golfstrømmen gror det nesten hele året her ute. Og gresset er ypperlig mat for spælsauene, som går i en stor innhegning rett ved huset. Kari-Anne inviterer oss inn i ei koselig stue med en stor sofa, hvor