I januar 2017 fremmet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en lenge bebudet melding om kvalitet. Mange har kritisert ham for at denne burde kommet før meldingen om struktur, men snart er begge på plass og vedtatt av Stortinget. det er ventet at Stortinget gjør sitt kvalitetsvedtak førsommerferien.
Tirsdag overleverer saksordfører Marianne Aasen (Ap) utdanningskomiteens innspill på kvalitetsmeldingen formelt tilStortinget.
- Blir kvalitetsvedtakene fra Stortinget bra nok? Vil meldingen føre til bedrekvalitet?
- Satt litt på spissen og lett ironisk: Vi stortingspolitikere kan jo ikke vedta et dekret om at nå skal utdanningskvalitet innføres og så får alt superkvalitet, svarer Aasen, men fortsetterså:
- Kvalitet i utdanningen krever systematisk jobbing over tid. Det er mye bra kvalitet på norske universiteter og høgskoler allerede, men det er for ujevnt og mange har et forbedringspotensial. Sånn sett tror jeg meldingen er mange skritt i riktig retning for å bedre kvaliteten jevnt over og nettopp gjennom et systematisk arbeid, sierAasen.
Største ikke alltid best påkvalitet
Hun trekker fram at mange fusjoner jo nettopp sies å være motivert av at man skal økekvaliteten.
- Her tror jeg det er bra at man er bevisst på at det ikke nødvendigviser de største som er best på kvalitet på alle områder, sierhun.
Aasen er opptatt av at mange høgskoler gjennom sine profesjonsutdanninger ofte er vel så gode på tett dialog, oppfølging av sine studenter og også gjennomføringsgrad og har mindrefrafall.
- Jeg tror de store kan ha noe å lære her, sierhun.
Samtidig er hun tydeligepå at innenfor høgskoler og universiteter er det et bredt spekter av ulike utdanninger, og at man på ingen måte må tro eller tenke at en mal vil sikre god kvalitet for alle ulike typeutdanninger.