Bedre Skole
09.06.2017
Da begrepet «lokalt læreplanarbeid» ble etablert i Mønsterplan for grunnskolen i 1987, var tanken at den profesjonelle lærer skulle ha et stort handlingsrom for å utvikle lokale læreplaner. Etter hvert har man kommet til å tolke lokal læreplanvirksomhet på en annen måte, der læreren først og fremst skal fortolke utdanningsmyndighetenes intensjoner på riktig måte.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i en bok som Bjørg Gundem publiserte i 1993. Når denne norsk læreplanteoris «grand old lady» i august i år fyller 90 år, så kan det være en god anledning til å gjøre en gjenvisitt til en bok hun skrev i 1993: Mot en ny skolevirkelighet? Læreplanen i et sentralisering- og desentraliseringsperspektiv. Bjørg Gundem skriver her blant annet om lokalt læreplanarbeid og krav til profesjonelt lærerarbeid, slik det ble oppfattet ut fra M87 (Mønsterplan for grunnskolen av 1987). Hun stilte spørsmålet: Er lokal læreplanvirksomhet en desentraliseringsideologi eller en sentraliseringsstrategi? Dette spørsmålet knyttet hun sammen med en diskusjon av begrepet lærerprofesjonalitet. Hun stilte spørsmålet:
«Fremtiden: Den profesjonelle lærer eller funksjonær? » (Gundem 1993, s. 140ff ). I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i hennes synspunkter, samtidig som jeg drøfter spørsmålene hun stilte, ut fra LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet). Jeg vil understreke at artikkelen bygger på
mine tolkninger av Bjørg Gundems synspunkter. Eventuelle bebreidelser om feiltolkninger av lokal læreplanvirksomhet må derfor bli rettet mot meg og ikke mot henne.
Fra «lokalt læreplanarbeid» til «lokalt arbeid med læreplaner»
M87 introduserte uttrykket «lokalt læreplanarbeid» (M87, s. 42), og en veiledning i lokal læreplanvirksomhet ble publisert parallelt med planen (Grunnskolerådet 1985). På 1970- og 1980-tallet hadde framtredende pedagoger understreket nødvendigheten av å tilpasse undervisningen til elevens forutsetninger og behov (progressiv pedagogikk). Rundt 1990 snudde imidlertid idéstrømningene. Representanter for en restaurativ pedagogikk vektla i stedet effektiv undervisning og utdanningens bidrag til den nasjonale økonomien (jf. Telhaug 1992; Telhaug, Kjøl, Wallum, Tønnesen & Volckmar 1999). Dette skiftet i idéstrømninger kom til å prege Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97): Felles referanserammer ble et viktig stikkord i denne læreplanen. Arbeidet på den enkelte skole måtte likevel bli planlagt og organisert med tanke på lokale tilpasninger og konkretiseringer (L97. s. 58; jf. Engelsen 1997). Uttrykket «lokalt arbeid med læreplaner» rettet oppmerksomheten mot lokale konkretiseringer av det sentralt angitte stoffet (se Engelsen 2015 om terminologiskiftet).
Denne terminologien - «lokalt arbeid med læreplaner» - er beholdt i tilknytning til LK06. Opprinnelig ble det gitt lite veiledning i hvordan den lokale virksomheten kunne bli tilrettelagt ut fra LK06 (jf. Engelsen 2008, 2015). Mange ytret imidlertid ønsker om veiledning i lokalt arbeid med læreplaner (se f.eks. Engelsen 2008) - noe våre utdanningsmyndigheter fanget opp (jf. St.meld. nr. 31, 2007 - 2008). På sin nettside publiserte Utdanningsdirektoratet en første veiledning i lokalt arbeid med læreplaner i 2009 (se Dale, Engelsen & Karseth 2011; Engelsen 2015). Veiledningsteksten er blitt endret flere ganger, og i 2016 er veiledningen fjernet fra direktoratets nettside. En slags «veiledning» finnes likevel under overskriften «Lokalt arbeid med læreplaner»
(finnes ved å gå inn på «Læring og trivsel», deretter «Læreplanverket og fag» på Utdanningsdirektoratets nettsider), men Utdanningsdirektoratet bruker ikke betegnelsen veiledning om denne nettteksten. Hovedbudskapet i veiledningsversjonene og også i den nye nett-teksten har imidlertid hele tiden vært det samme: For lærerne dreier det seg om å tilegne seg «den rette» forståelsen av læreplanteksten. De må tilrettelegge for en læring som kan føre elevene fram til et læringsutbytte som er i samsvar med oppsettene over kompetansemål i LK06. Selv om lærerne har rett til å velge innhold og tilrettelegge læringen for elever med ulike læringsforutsetninger (jf. Andreassen 2014), er det et krav at de lokale lærerne må levere fra seg elever med et best mulig læringsutbytte i forhold til alle kompetansemål som er listet i LK06 (jf. Mølstad 2015).
Gå til mediet«Fremtiden: Den profesjonelle lærer eller funksjonær? » (Gundem 1993, s. 140ff ). I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i hennes synspunkter, samtidig som jeg drøfter spørsmålene hun stilte, ut fra LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet). Jeg vil understreke at artikkelen bygger på
mine tolkninger av Bjørg Gundems synspunkter. Eventuelle bebreidelser om feiltolkninger av lokal læreplanvirksomhet må derfor bli rettet mot meg og ikke mot henne.
Fra «lokalt læreplanarbeid» til «lokalt arbeid med læreplaner»
M87 introduserte uttrykket «lokalt læreplanarbeid» (M87, s. 42), og en veiledning i lokal læreplanvirksomhet ble publisert parallelt med planen (Grunnskolerådet 1985). På 1970- og 1980-tallet hadde framtredende pedagoger understreket nødvendigheten av å tilpasse undervisningen til elevens forutsetninger og behov (progressiv pedagogikk). Rundt 1990 snudde imidlertid idéstrømningene. Representanter for en restaurativ pedagogikk vektla i stedet effektiv undervisning og utdanningens bidrag til den nasjonale økonomien (jf. Telhaug 1992; Telhaug, Kjøl, Wallum, Tønnesen & Volckmar 1999). Dette skiftet i idéstrømninger kom til å prege Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97): Felles referanserammer ble et viktig stikkord i denne læreplanen. Arbeidet på den enkelte skole måtte likevel bli planlagt og organisert med tanke på lokale tilpasninger og konkretiseringer (L97. s. 58; jf. Engelsen 1997). Uttrykket «lokalt arbeid med læreplaner» rettet oppmerksomheten mot lokale konkretiseringer av det sentralt angitte stoffet (se Engelsen 2015 om terminologiskiftet).
Denne terminologien - «lokalt arbeid med læreplaner» - er beholdt i tilknytning til LK06. Opprinnelig ble det gitt lite veiledning i hvordan den lokale virksomheten kunne bli tilrettelagt ut fra LK06 (jf. Engelsen 2008, 2015). Mange ytret imidlertid ønsker om veiledning i lokalt arbeid med læreplaner (se f.eks. Engelsen 2008) - noe våre utdanningsmyndigheter fanget opp (jf. St.meld. nr. 31, 2007 - 2008). På sin nettside publiserte Utdanningsdirektoratet en første veiledning i lokalt arbeid med læreplaner i 2009 (se Dale, Engelsen & Karseth 2011; Engelsen 2015). Veiledningsteksten er blitt endret flere ganger, og i 2016 er veiledningen fjernet fra direktoratets nettside. En slags «veiledning» finnes likevel under overskriften «Lokalt arbeid med læreplaner»
(finnes ved å gå inn på «Læring og trivsel», deretter «Læreplanverket og fag» på Utdanningsdirektoratets nettsider), men Utdanningsdirektoratet bruker ikke betegnelsen veiledning om denne nettteksten. Hovedbudskapet i veiledningsversjonene og også i den nye nett-teksten har imidlertid hele tiden vært det samme: For lærerne dreier det seg om å tilegne seg «den rette» forståelsen av læreplanteksten. De må tilrettelegge for en læring som kan føre elevene fram til et læringsutbytte som er i samsvar med oppsettene over kompetansemål i LK06. Selv om lærerne har rett til å velge innhold og tilrettelegge læringen for elever med ulike læringsforutsetninger (jf. Andreassen 2014), er det et krav at de lokale lærerne må levere fra seg elever med et best mulig læringsutbytte i forhold til alle kompetansemål som er listet i LK06 (jf. Mølstad 2015).
