AddToAny

Fekk raude strekar under a-endingane. Slik fører ein seg ikkje.

Fekk raude strekar under a-endingane. Slik fører ein seg ikkje.
Eg gjettar kvalifisert at moderat bokmål står høgare i kurs enn radikalt som akademisk språk, skriv Kjetil A. Brottveit. Den siste tida har språkdebatten gått livleg i Forskerforum. Ein av klassikarane er norsk vs.
engelsk. Marit Greek, Jorunn Store Johansen og Kari Mari Jonsmoen, tre vitskapleg tilsette ved Høgskulen i Oslo og Akershus (HiOA), fekk til nokre gode omdreiingar i diskusjonen i førre nummer.

Utgangspunktet for innlegget var utsegna frå HiOA-rektor Curt Rice om at all forsking i prinsippet bør verte publisert på engelsk sidan forskinga per definisjon er internasjonal. Han meiner at ein større del av undervisinga òg bør vere på engelsk, medan lærebøkene skal vere på norsk. Dette spennet går rett inn i (identitets)striden om kva høgskular skal vere. Framleis vektlegging av profesjonsutdanningar for typiske velferdsstatsyrke som lærar og sjukepleiar, eller universitetsstrevande institusjonar med doktoravhandlingar på engelsk? Ein kan få til båe delar, men som innleggsskrivarane får fram, har modellen svakheiter. Det gjeld å sikre at studentane vert gode nok i norsk fagspråk til å fungere bra i profesjonane sine i Noreg, samtidig som engelskkunnskapane skal utviklast tidleg nok til å skrive sylskarp engelsk i ei doktoravhandling.

Når eg skal skrivetil ein handverkar

Dei tre debattantane skriv òg om engelsk som arbeidsspråk og løftar fram eit interessant demokratiperspektiv: Det finnes arbeidsmiljø i norske høyere utdanningsinstitusjoner der engelsk har tatt helt over som arbeidsspråk - til og med på møter hvor det kun er norskspråklige til stede. Da blir det vanskelig for kollegaer med et annet førstespråk enn norsk å tilegne seg norskspråklige ferdigheter.

Eg kan forstå at det for nokre utanlandske forskarar kan vere krevjande å stave seg gjennom tekstar av meg òg. Når eg skal skrive e-brev til ein handverkar i Oslo, kan det hende eg bruker bokmål. Kanskje eg ikkje tiltrur mottakaren å forstå nynorsk så godt, eller eg har skiljeveggen som reiser seg mellom oss i bakhovudet: Herregud for ein type, trur eg kanskje mottakaren ville ha tenkt, og eg er ikkje ute etter psykososial nøling, støy og komplikasjonar, men å få tetta dekket på balkongen. Så i staden for å leggje vekt på at fritt val av målform er eit viktig demokratisk prinsipp, tilpassar eg meg og skriv bokmål: Sprekkdannelser på balkongen.

-Det vitenskapelige språket er og blir engelsk.

Vil ikkje tilpasse seg

Irmelin Kjelaas vil ikkje tilpasse seg. I ein kronikk skriv ho om ei tilbakemelding ho fekk frå ein norsk tidsskriftredaksjon: En ting vi stusset litt på, var at du bruker 'ei', bestemt artikkel, en god del og en god del partisipp med -a ending, som vi vanligvis ikke ser i akademiske tekster. Bidraget til Kjelaas fekk likevel passere, men ho skriv: Jeg stusser over at en norsk tidsskriftredaksjon ser så få hunkjønnsartikler og a-endinger at disse framstår som bemerkelsesverdige.

Språkrådet reagerer: - Hvilket århundre befinner dette tidsskriftet seg i?

Kjelaas skriv at talemålsnært bokmål er langt mindre utbreidd enn moderat bokmål. Ho viser til ei masteroppgåve av Kjersti W. Kola om bokmålsbruk frå 1985 til 2013, der Kola finn at ei form som utvikla vert brukt i eitt prosent av tilfella, medan det er 99 prosent sjanse for at den rådande utviklet -forma er valt. Kjelaas poengterer at det talemålsnære bokmålet dermed står fram som uvanleg og markert.

Eg kjenner ein ph.d.-student som under arbeidet med avhandlinga fekk raude strekar frå rettleiaren. A-endingar var uynskte: Slik fører ein seg ikkje.

Står moderat bokmål står høgare i kurs?

Ok, det er anekdotiske prov, eg har ikkje forska på dette. Men eg gjettar kvalifisert at moderat bokmål står høgare i kurs enn radikalt som akademisk språk. Eg gjettar vidare at dette stort sett ikkje kjem til overflata, men er ein del av ei stille sosialisering: Kvifor skrive radikalt bokmål og innføre skurr, annleisheit og ei utilsikta, indirekte tematisering av språkval og språkpolitikk, når alt ein vil, er å få artikkelen eller oppgåva vurdert, konstruktivt kritisert eller godkjent?

Språk er eitt av dei viktigaste arbeidsverktøya for forskarar. Vi treng jamlege debattar om det akademiske språket, for å gjere det betre og gjere folk meir medvitne om kva språk dei fører. Kva språk står høgt og lågt som arbeids- og fagspråk i miljøet ditt? Ta gjerne kontakt med Forskerforum om de har tips til noko vi bør utforske. Neste blad kjem 4. september, og i mellomtida bør de lese alt de kan i nettutgåva Forskerforum.no.

God sommar!

- Hvis bestemor skal forstå forskningen, vil den bli for upresis

Image-text:

Eg kjenner ein ph.d.-student som under arbeidet med avhandlinga fekk raude strekar frå rettleiaren. A-endingar var uynskte: Slik fører ein seg ikkje, skriv Kjetil A. Brottveit. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Redaktør Kjetil A. Brottveit

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt