Abelia i samarbeid med Telenor arrangerte før påske konferansen AI nå: Kunstig intelligens og nye arbeidsplasser?"
- Men hva betyr AI (Artifical Intelligence) for arbeidsplassene, spurte Abelia-leder Håkon Haugli. Han lurte på om vi skulle være bekymret. - Det betyr global konkurranse, men der er det mulig for Norge å ta en posisjon. Vi har korte veier mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene, noe som gjør det mulig med en digital dugnad, svarte Brekke.
Drøm om selvkjørende busser
Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen var invitert for å snakke om AI og hvor vi er nå. - I min ungdom var frihetsfølelsen å få førerkort, snart vil det være telefonen og det å kunne bestille transport. Dette kan gjøres mye mer automatisert enn i dag. Vi kan løse alt mye enklere, samtidig vil det skape uro slik som det for eksempel gjorde da heisførerne ble overflødige. Noen yrker vil også bli overflødige i framtida. Enkle oppgaver for menneskehender blir overflødige, slik det en gang ble færre som jobbet med hest, men det ble flere som jobber med biler. Vi må sørge for inkludering og omstilling og livslang læring for dem som kommer i kvisen, sa Solvik Olsen.
Så fortsatte han med å si at det er for mange i helsekø, for mange ulykker i trafikken og for mange unger som sliter. - Helsepersonell må bruke mindre tid på papirarbeid og mer på pasientene, sa han. Solvik Olsen mener dessuten at vi trenger mer kunnskap om veikryss, hvilke veikryss skaper problemer og ikke? Og så har han en drøm om små selvkjørende busser. - I dag har vi busser som prøver å hente folk der de ikke her og kjører dem dit de ikke skal. Vi trenger bedre datainnsamling for å effektivisere busstransporten, sa samferdselsministeren.
Tingenes internett
- Det er AI når en maskin gjør det vi mener trenger intelligens. Spille sjakk for eksempel. Datamaskiner kan bruke algoritmer og analysere alle mulige trekk og finne løsninger. Folk som kan dette, er utrolig attraktive, sa Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor og snakket så videre om dyp læring. - Det er om hvordan hjernen virker. Det er dyp læring som driver maskinlæring, sa han og viste til eksempler som Googles bildesortering og Googles DeepMind. Også han snakket om heisførerne som ble borte. - Menneskelig tenkekraft erstattes av maskiner. En ny nisje handler om empati og det å ta vare på andre mennesker. Det blir flere eldre og hver lege må bli mer effektiv, og det er mulig. Vi må finne nisjer, det er data som er driverne i AI. Alle greier kommer til å bli tilkoblet internett, sa han.
Forbedret regnekraft og bedre lagring
Heidi Dahl i SINTEF sier kunstig intelligens er verktøy vi kan gjøre mye spennende med. Vi kan bedre kvaliteten på produksjonen av flyturbiner og samtidig redusere kostandene og forbruket av kjemikalier i produksjonen. Arbeidsplasser kan gjøres tryggere ved at roboter flytter på ting i fabrikker. Relevante data kan analyseres av datamaskiner og styrke sikkerheten på tog og oljeplattformer. I vindkraft kan vi ikke forutse vinden, men vi kan finne sammenhenger. - AI skal ikke erstatte mennesker men kan gjøre resultatene bedre. Arbeidsplasser blir tryggere når mennesker og maskiner kan jobbe sammen. Veien videre er forbedret regnekraft og bedre lagring av store data, sa hun.
Håndtere av store datamengder
Brian Fredriksen fra IBM Watson Health snakket om AI og helse - løsninger for livet. - Norden er verdensledende på helsedata, men vi bruker dem ikke til noe. Norge har gode muligheter til å bli ledende både på helse og andre områder, sa han. Og la til at det kan gi store endringer i medikamentfirmaenes muligheter til å tjene store penger.
Fredriksen viste til at det daglig publiseres 7.000 forskningsrapporter og at det finnes mange løsninger på ting, men at folk ikke snakker sammen. - Legene har mindre tid til pasientene og det finnes 600 mulige behandlinger av kreft. Den første behandlingen er bare noe man gjør, og legene må få mulighet til å ta bedre beslutninger, sa han.
Temme data og bygge innsikt
De neste på programmet var Anne Worsøe og Hanne-Torill Mevik fra Bakken & Beck med tema: Birkeland & Eyde anno 2017: Fra AI-lab til marked, eller om å temme data for å bygge innsikt, som de kalte det. -Norge har få mennesker og er sykt gode på mange ting, og som alle kan styrkes med kunstig intelligens. De som har dataene, vinner, sa Worsøe, som oppfordret til å investere i å løse reelle problemer.
Mevik viste til hvordan medier med digitale nyheter kan presentere disse smartere gjennom Deep Learning, nyhetsdekning over tid. - Andre med mye tekst som for eksempel Stortinget, kan ha nytte av dette, for eksempel for å finne ut om en politiker er en påvirker eller en som snur kappa etter vinden. Verdiskapningen er et resultat av hvordan vi bruker kunnskapen vi får, sa hun.
- Gjør forsøk i mindre prosjekter
Helt til slutt sa Sigve Brekke at vi må konkretisere og ta noen prosjekter først, som å:
Snakke om den digitale muligheten og si at Norge ønsker å bli et digitalt fyrtårn.
Satse på to områder: transportdata og kundedata, for eksempel å effektivisere transport gjennom førerløse busser.
Legge til rette for mer knoppskyting av oppstartbedrifter.
Han anbefalte også forsøk i mindre prosjekter og viste til eksempler, som forsøk med førerløs buss på Fornebu og helseinfo på bærbar enhet ved et sykehus i Østfold. - Facebook og Google vil aldri kunne gjøre dette, sa han.
Fakta
Kunstig intelligens (Artifical Intelligence-AI) dekker veldig mye og handler om hvordan mennesker resonnerer. Hvor funksjonelt reagerer hjernen? Det handler om å lage programmer for ting det krever intelligens for å løse.
Algoritmer er som en matoppskrift, punkt for punkt hva som skal gjøres og så enkelt at en maskin kan gjøre det.
Dyp læring er om hvordan hjernen virker og det som driver maskinlæring. Mennesker kan trekke konklusjoner utfra fakta. Vi opplever og lærer, for eksempel at når det regner blir det vått. Det handler om mønstergjenkjenning. Dette kan brukes på telefonen, TV-ene våre, reiseruter, oljeutvinning, sykdomsbehandling.
Big Data er et massivt datavolum. Gjennom hva folk søker på, vet for eksempel Google lenge før helsemyndighetene når det kommer en influensaepidemi.
