Samfunnsforskeren tar også til orde for å utvide grunnlaget for tjenestepensjoner. Han er kritisk til flere regler, inkludert den som innebærer at du må ha en jobb i minst 20 prosent stilling for å få opptjening til tjenestepensjon. - Tjenestepensjonen blir viktigere for arbeidstakerne når mange i framtida vil oppleve at den vanlige alderspensjonen fra folketrygden blir lavere, sier Hippe. Ved siden av rollen som samfunnsforsker har Hippe hatt en fremskutt rolle i utformingen av dagens pensjonsregler, inkludert grunnlaget for pensjonsreformen, som kom 1. januar 2011. Hippe ledet i sin tid et offentlig utvalg som arbeidet med tjenestepensjoner og har dessuten vært brukt som bidragsyter i Banklovkommisjonen, som har stått bak en rekke reformforslag i de siste 20 årene.
Fersk rapport
Nå har Hippe sammen med Sven Iver Steen skrevet rapporten Bedre og enklere tjenestepensjon - prinsipielle og lovmessige sider ved et fornyet regelverk Utredningen kommer midt i en periode da flere toneangivende miljøer - fra regjering og departementer og til partene i arbeidslivet - drøfter framtidas tjenestepensjoner og hvordan de skal organiseres. Det har vært mye fokus på den forventede styrkeprøven om de forventede endringene på pensjonsfronten i offentlig sektor, men behovet for forenklinger gjelder fortsatt også i privat sektor.
Den sittende regjeringen har vært positiv til å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor.
LO-forbund
Jon Hippe og advokat Sven Iver Steen i Arntzen de Besche Advokatfirma har gjort utredningen for de to LO-forbundene Fellesforbundet og Handel og Kontor. Mandatet har vært å finne modeller som sikrer at man kan bytte jobb uten å tape rettigheter. Rapporten kommer med flere forslag til endringer innenfor dagens system med kollektiv tjenestepensjon. Hippe påpeker at tjenestepensjonene i privat sektor er utformet med store forskjeller, også i sparing og hva man senere vil få ut i pensjon. Det er ulikhetene som har bidratt til at tjenestepensjonene ble en del av tariffoppgjøret i privat sektor i 2016. Forfatterne
Konkrete forslag
Hippe og Steen kommer med fire forslag til konkrete lovendringer:
Bedre og enhetlige opptjeningsregler.
Etablering av medflytting og pensjonskonto
Adgang til å etablere fellesordninger
Én pensjonslov - slå sammen innskudd og hybrid.
Status for tjenestepensjonene er at innskuddsordningene har fått en dominerende plass i dagens private sektor. Drøye 1,3 millioner arbeidstakere er i innskuddspensjonsordninger. Den gjennomsnittlige sparingen utgjør 3,7 prosent av inntekten. Men vel 40 prosent av arbeidstakerne er fortsatt med i den laveste pensjonsordningen, obligatorisk tjenestepensjon (OTP), der gulvet er fastsatt til 2 prosent.
De velkjente ytelsesordningene fra etterkrigstiden utgjør etter hvert en mer marginal del av markedet for tjenestepensjoner. Under 150 000 arbeidstakere er fortsatt inkludert i de gjenværende ytelsesordningene. Flertallet er imidlertid i lukkede ordninger, slik at nyansatte på disse arbeidsplassene som en hovedregel heller blir inkludert i nyere innskuddsordninger. Et apropos: De mange avviklede ytelsesordningene i de senere årene har i mellomtiden ført til at verdien av de samlede fripolisene her i landet har passert 300 milliarder kroner.
Hybridordningene
De forsikrede tjenestepensjonene, som også kalles hybridordninger, er et ganske nytt fenomen i norske pensjonsordninger. Foreløpig omfatter hybridordningene neppe særlig mer enn 5000 arbeidstakere, men tallet stiger raskt, skal vi tro ekspertene. - Hybridordningene er blitt en realitet som man må ta med i betraktningen når tjenestepensjonsordningene skal reguleres i framtida, sier Hippe. - Hvorfor må vi ha en forenkling og bedre tilpasning av ordningene for tjenestepensjoner i privat sektor? - Regulering av tjenestepensjonene er også en del av vår velferdspolitikk, sier Hippe. Han sier at det knytter seg noen problemer til reguleringene av tjenestepensjoner her i landet. For det første varierer opptjeningen mellom ordningene. Skal du ha pensjonen fra første krone eller 1 G? Det avhenger av om du har innskuddsordning eller hybridordning.
Små stillinger gir ikke opptjening av alderspensjon. Og det er karensperioder. 12 måneder må gå, før du har rett til å få noe igjen for pengene dine senere. Slutter du før den tid, får du ikke pengene dine med videre, de ender i stedet hos blant annet arbeidsgiver. - Et minstekrav på 12 måneders tjenestetid fører til at en del arbeidstakere faller utenfor tjenestepensjonsordningene, sier forskningslederen i Fafo.
Og får du et bevis på at du har opptjente rettigheter- i form av et pensjonskapitalbevis eller pensjonsbevis - er det også ulike reguleringer av disse opptjente rettighetene.
Felles regler
Et forslag fra Hippe og Steen er å få gjort noe med opptjeningsreglene. - Et enhetlig regelverk er naturlig, mener vi, sier Hippe. Han mener også at det ikke er urimelig at du kommer i gang med din opptjening til din fremtidige tjenestepensjon fra første time, framfor at innsatsen din først må passere 1G for å slå inn i pensjonsregnskapet ditt.
Vi har noen problemer knyttet til reguleringen av tjenestepensjon her i landet. Hippe sier at rapporten inneholder konkrete forslag om endringer. De berører altså opptjeningsregler, en egen pensjonskonto, adgang til å knytte seg opp mot fellesordninger, og forenkling av reglene.
Forfatterne tar til orde for å slå sammen tjenestepensjonsloven og innskuddsloven. - Man får trolig mindre krangel om pensjonsordninger på den måten, spår Hippe.
- Forvirrende
Forfatterne etterlyser generelt en bedre adgang til å etablere felles ordninger. Det er til dels forvirrende forskjeller, sa Hippe da Pensjonsforum nylig diskuterte tjenestepensjonene. Et poeng er de ulike opptjeningsreglene. - Et enhetlig regelverk er naturlig, mener vi, sier Hippe. Det er ikke urimelig at du tjener opp pensjonsbeholdningen fra første time, som lønn, mener forskningslederen.
Slike forslag kan åpenbart gi kostnadsøkninger for virksomhetene. Et sentralt spørsmål i hele prosessen med nye pensjonsordninger de nærmeste årene blir derfor: Skal man gå tariffveien eller lovveien?
Satser partene på tariffavtaler, blir rekkevidden av reformene mer begrenset, i hvert fall i den innledende fasen. Problemet er jo at tariffdekningen i privat sektor bare omfatter halvparten av de ansatte. De bedrifter som allerede har tilpasset seg regelverket, har svært ofte allerede inngått en tariffavtale.
Hvis man velger å gå lovveien for å reformere tjenestepensjonene, gir det også utfordringer. Spørsmålet blir: Hvor langt strekker det politiske ansvaret seg, altså hvor langt ønsker og kan lovgiver pålegge bedriftene reformer som de ellers ikke ville gjort, ofte fordi reformene i realiteten koster penger? - Vi sier: Vi bør utrede og gå lovveien, sier Hippe.
Enkle grep
Han tilføyer at en forutsetning som forfatterne av rapporten bygger på, er den kollektive tjenestepensjonen, altså det regelverket som er. Da blir det lettere å gjøre en lovendringsprosess fordi man bare gjør modifikasjoner på en eksisterende lovgivning. Eventuelle endringer via lovveien er ganske enkle. En endring i loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kan enkelt gjennomføres. Det er heller ikke store praktiske hindre for å fjerne regelen om at den ansatte må ha jobbet i minst 12 måneder i virksomheten for å bli omfattet av ordningen om en tjenestepensjon.
Heller ikke regelen om at du må jobbe i minst 20 prosent stilling for å bli omfattet av tjenestepensjonen, er et stort problem for reformivrige lovgivere. Og et punkt om at du må være minst 20 år for å bli med i tjenestepensjonen rimer ikke med samfunnsutviklingen.
