Kvalitetsmeldingen er rettet mot sektoren i sin helhet og fremmer ingen særskilte tiltak mot økonomi- og administrasjonsutdanningene.
Målet med meldingen er at:
alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier
alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet
studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng
alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes
studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet
alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse
utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia
Regjeringen har i denne stortingsmeldingen fire hovedtilnærminger for å stimulere universitetene og høyskolene og deres fagmiljøer til å forsterke kvalitetskulturen og drive kontinuerlig kvalitetsarbeid.
Regjeringen krever at universitetene og høyskolene utvikler pedagogiske meritteringssystemer for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid. Meritteringssystemene skal fremme utdanningskvalitet gjennom å gi de faglig ansatte uttelling for dokumenterte resultater. Ett av målene med denne stortingsmeldingen er at utdanningsvirksomhetens status skal øke og undervisningskompetanse vektlegges tyngre enn i dag, ikke bare ved ansettelse, men gjennom hele karrieren.
Regjeringen forventer at fagfellevurdering og kollegaveiledning av utdanning og undervisning skal benyttes i større grad enn i dag, og anser dette som vesentlig for å styrke en kultur for kvalitet. Dette er universitetenes og høyskolenes ansvar, men regjeringen vil stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner.
Regjeringen vil bygge ut en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet med en sammensatt virkemiddelportefølje for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Utdanningsinsentivene i finansieringsmodellen ligger hovedsakelig på systemnivå. Insentivene for forskning er i mye større grad kanalisert til forskere og forskningsgrupper gjennom prosjektbevilgninger basert på fagfellevurderinger, og regjeringen mener slike insentiver har hatt mye å si for kvalitetsutviklingen innenfor forskning. Regjeringen vil derfor ta i bruk lignende virkemidler for utdanning.
Kunnskapsdepartementet vil opprette en kvalitetsportal hvor indikatorer og relevante kunnskapskilder samles på ett sted. Det vil gjøre det enklere å finne informasjon om aktiviteter og resultater på studieprogramnivå ved universitetene og høyskolene. Åpen og tilgjengelig kunnskap om utdanningskvaliteten bidrar til kvalitetsutvikling og tillit til utdanningssystemet, og er vesentlig for å få mer forskning på hva som virker i høyere utdanning.
I tillegg til disse hovedtilnærmingene har regjeringen flere forventninger og tiltak som de samlet sett mener skal møte kvalitetsutfordringene, men som det vil bli for omfattende å gjengi her.
Hvordan treffer dette?
Econa er godt fornøyd med at vi nå har fått en stortingsmelding om utdanningskvalitet, og mener at den svarer på viktige utfordringer i sektoren. Men helt blink treffer den ikke.
Sviktende kvalitet må ha konsekvenser
I meldingen skriver regjeringen at den vil bygge ut en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Den vil også opprette en kvalitetsportal hvor indikatorer og relevante kunnskapskilder samles på ett sted. Alt dette er bra! Vi trenger tydelige indikatorer som gjør det mulig å vurdere om mål og minstestandarder er oppfylt. Vi trenger mer åpenhet og kunnskap om hva god kvalitet er, og hvordan vi håndterer avvik.
Men staten må ta konsekvensen av det som måtte fremkomme i kvalitetsmålinger. Vi må stille minimumskrav til alle utdanningssteder, og der kvalitetsmålinger forteller at disse minimumskravene ikke blir nådd, må det få konsekvenser. Da må vi rett og slett våge å luke ut de dårligste. Vi er derfor skuffet over at meldingen sklir utenom det vanskelige, men viktige, spørsmålet: Hva gjør vi med studietilbud som ikke holder god nok kvalitet?
Lønn bør benyttes mer aktivt som virkemiddel
Regjeringen gjør rett i å benytte virkemidlene vi kjenner fra forskningen i utdanningen. Systemer for merittering av utdanningsfaglig kompetanse som verdsetter gode undervisere, fremmer deres akademiske karriere og hever utdanningens status, støttes helhjertet. Men skal man rekruttere og beholde de beste hodene i universitets- og høyskolesektoren, må lønnen gjenspeile at undervisning er høyt prioritert. Det nye lønnssystemet i Staten er et viktig strategisk verktøy for å få bedre rekruttering til sektoren. Den moderniserte Hovedtariffavtalen i staten innebærer at fordeling av lønn i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået og i sin helhet ned til virksomhetsnivå. Lærestedene kan dermed i langt større grad bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger. Når man i tillegg har fjernet lønntaket for stillinger både i rammer og spenn, muliggjør det en mer differensiert lønnspolitikk. Det handlingsrommet må de benytte. Hvis ikke risikerer de å miste de beste folkene til andre sektorer og utlandet. Det skjer i altfor stor grad allerede og er en trussel mot god utdanningskvalitet.
Ingen tiltak for å redusere høy midlertidighet
Midlertidighet er et stort problem i UH-sektoren. 20 prosent av de vitenskapelig ansatte er midlertidig ansatte. Sektoren er en versting i staten. At meldingen ikke inneholder noen konkrete tiltak for å redusere midlertidigheten, er lite forståelig. De ansattes arbeidsforhold er av stor betydning for kvalitet, og usikre arbeidsforhold kan ha negativ betydning for den ansattes arbeid. Regjeringen peker i meldingen på institusjonenes handlingsplaner og styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet. Midlertidigheten blir likevel større for hvert år som går.
Krav om sensorveiledning vil gjøre eksamenssystemet mer rettferdig
Meldingen foreslår at det innen ett år skal stilles krav om sensorveiledning til alle eksamener. Utfyllende veiledning til sensorene er et viktig virkemiddel for å ivareta studentenes rettssikkerhet. Systematisk bruk av sensorveiledning vil dra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og til å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. Vi er også positive til at prosjektet nasjonal deleksamen videreføres og videreutvikles, men understreker at det bare bør brukes i begrenset omfang og kun på bachelornivå.
Nødvendig med digitalisering - både i læringsprosess og fagets innhold
Regjeringen forventer at lærestedene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. Dette er viktig, men vel så viktig er det at teknologi og digital kompetanse integreres i større grad i fagets innhold. Alle studenter uavhengig av fagkrets må ha tilstrekkelig teknologisk forståelse om vi skal hevde oss i fremtidens arbeidsmarked. Meldingen konkretiserer ikke hvordan man skal få til dette. I tillegg til konkretisering og krav må også staten følge opp med nødvendige bevilgninger.
Vi deltar i VM i utdanning, og da må det også satses på elitestudiesteder
Topp læresteder i Norge konkurrerer i dag mer med utlandet om de beste studentene og akademikerne enn med hverandre. Skal vi som et høykostnadsland med en omfattende velferdsstat klare å hevde oss, må deler av høyere utdanning være i verdenstoppen. Det betyr at vi må våge å peke ut noen elitesatsinger. Disse må få tilført ekstra ressurser, men selvsagt også få tøffe krav om å levere utdanning på internasjonalt elitenivå. SFF- og SFU-ordningene er et steg på veien, men det må satses større og mer langsiktig for å bygge opp internasjonalt ledende institusjoner.
