Han høres ut som om han er tilskuer på en fotballkamp der Universitetet i Oslos internasjonaliseringslag (kaptein: avtroppende rektor Ottersen; sponset av Thorbjørn Røe Isaksen) står mot UiOs nasjonaliseringslag (med professorene Øyvind Østerud og John Peter Collett i angrepsrekka). En slik fiktiv lagoppstilling bygger imidlertid på falskepremisser.
Debatten som Collett og Østerud gjennom det siste året har prøvd å reise handler ikke om å være for eller mot internasjonalisering, de har bare påpekt at honnørordet dekker over reelle dilemmaer knyttet til hvor langt prosessen kan gå før den også får negative, utilsiktedevirkninger.
At tre av ti doktorgradsstipendiater hentes fra utlandet, er et sunnhetstegn. Blir det sju av ti kan ringvirkningene på lengre sikt ramme den hjemlige forskerrekrutteringen. Det samme gjelder andelen utenlandske statsborgere i fasteuniversitetsstillinger.
En diskusjon om dette ender altfor ofte som en individualisert problemstilling: forsker x fra landet y, som dessuten har lært seg litt norsk, gjør jo en strålende jobb. Forskningskvaliteten avhenger jo ikke avpasset!
Absolutt ikke, men hvis en institusjon gradvis blir et internasjonalisert miljø der norsk er et fremmedspråk og interessen for å forske på norske og nordiske forhold forsvinner, hvorfor skal universitetet da, som Østerud skrev, ligge i Norge når det like gjerne kunne ligge i USA ell
