Fagpressenytt

Watson og Cricks struktur for DNA er vakker, men er den riktig? De viktigste egenskapene ved den er det nok full enighet om, nemlig at DNA består av to komplementære og motsatt rettede tråder. Men allerede tidlig etter at strukturen ble lansert, ble det stilt spørsmålstegn ved et annet aspekt av strukturen: danner de to trådene virkelig en høyredreid heliks? Heliksstrukturen fører til store problemer for replikasjonsprosessen, ble det pekt på. Siden trådene må skilles fra hverandre for at replikasjonen skal kunne foregå, må de to trådene roteres relativt til hverandre for å skille dem, og for et middels bakteriekromosom skal det noen hundre tusen rotasjoner til for full separasjon. Kan dette virkelig skje i løpet av de 40 minuttene som skal til for fullstendig replikasjon av bakteriegenomet? Watson og Crick var klar over dette problemet og foreslo faktisk selv i 1953 en alternativ struktur som "would consist of a ribbon-like arrangement in which again the two chains are joined together by specific pairs of bases, located 3.4 angstroms above each other, but in which the sugar-phosphate backbone instead of forming a helix, runs in a straight line at an angle [pitch] approximately 30 degrees off the line formed by the pair of bases. While this ribbon-like structure would give many of the features of the X-ray diagram of Structure B, we are unable to define precisely how it should pack in a macroscopic fiber, and why in particular it should give a strong equatorial reflexion at 20-24 A. We are thus not enthusiastic about this model though we should emphasize that it has no