Se bildet større
Morten Fastvold er humanist, filosof og forfatter.
Humanismens ideer del 7
DENIS DIDEROT
(1713 84) Allsidig fransk opplysningsfilosof og en betydningsfull forfatter i sin samtid. Religionskritisk og materialistisk orientert, samt initiativtaker til den franske Encyklopedien, som ble forbudt av styresmaktene.
10 sentrale tenkere for humanismen
Selv om sekulær humanisme er en ung isme historisk sett, har den en intellektuell arv som går helt tilbake til antikken. I denne artikkelserien presenterer filosof Morten Fastvold ti tenkere bak noen viktige ideer som humanismen har gjort til sine egne.
10 sentrale tenkere for humanismen
Selv om sekulær humanisme er en ung isme historisk sett, har den en intellektuell arv som går helt tilbake til antikken. I denne artikkelserien fra papirutgaven av Fri tanke presenterer filosof Morten Fastvold ti tenkere bak noen viktige ideer som humanismen har gjort til sine egne.
Om Voltaire aldri så mye var opplysningens stjerne, fremstår opplysningsfilosofene i ettertid som et tenkningens kollektiv. Det skyldes hovedsakelig at de fleste av dem leverte bidrag til Encyklopedien, det bindsterke leksikonet som er blitt kalt opplysningstidens fyrtårn. Og Encyklopedien er uløselig forbundet med Denis Diderot (1713 84), som var verkets redaktør i alle de tjue årene det tok å gjøre det ferdig.
I likhet med den nitten år eldre Voltaire kom Diderot fra borgerklassen. Og som Voltaire var Diderot en allsidig begavelse. Ved siden av arbeidet med Encyklopedien skrev han dramaer og romaner i tillegg til filosofiske verker. Dessuten utmerket han seg som en anmelder av billedkunst, og var med på å gjøre estetikk til en egen filosofisk disiplin.
Eksperimentell og innovativ
På sine eldre dager henga han seg også til antropologiske betraktninger som medforfatter av verket Historien om de to India. Ikke ulikt renessansemennesket skulle opplysningsfilosofer interessere seg for alt, og helst utmerke seg på mange felter.
Sammen med Voltaire var Diderot den som best levde opp til et slikt ideal. Men av legning og temperament var Voltaire og Diderot forskjellige. Mens Voltaire hegnet om fortidens klassisistiske idealer i sine dikt og dramaer, var Diderot eksperimentell og innovativ i sin forfattergjerning. Diderots dramaer var for eksempel en forløper til det borgerlige teater som senere kulminerte med Ibsens og Tsjekhovs dramaer, der karakterene er vanlige mennesker og ikke guder eller andre større enn livet -skikkelser fra antikkens mytologi.
Diderots dramaer var for eksempel en forløper til det borgerlige teater som senere kulminerte med Ibsens og Tsjekhovs dramaer
Imidlertid delte han Voltaires aversjon mot rel
