AddToAny

De sier vulgært, jeg sier talemålsnært

De sier vulgært, jeg sier talemålsnært
Åssen skrive akademisk? A-endinger og talemålsnær bokmål må også ha sin plass, skriver Irmelin Kjelaas. At tilbakemeldinger fra tidsskriftredaksjoner og fagfeller kan være både tøff og pussig lesing, er noe de fleste forskere har erfart.
Av og til får en krasse tilbakemeldinger på innholdet (Forfatteren serverer en rekke plattheter i første del, og framstår som sosialarbeider mer enn som forsker. Kanskje forfatteren skulle vurdere å gjøre noe hun faktisk er kompetent til?). Andre ganger slår fagfellens narsissistiske tendenser gjennom når forskningsgjennomgangen kommenteres (Hvorfor er ikke jeg 1985, 1993, 1995 og 1997 referert til?). Sjeldnere, iallfall for meg som så langt har skrevet på norsk, dreier tilbakemeldingene seg om morfologi og ortografi, altså ordbøying og skrivemåte. Jeg kvakk derfor litt da en redaksjon sendte meg følgende tilbakemelding: En ting vi stusset litt på var at du bruker 'ei', bestemt artikkel, en god del og en god del partisipp med -a ending, som vi vanligvis ikke ser i akademiske tekster. Men, fortsetter redaksjonen, nå åpnes det jo opp via Språkrådet for endringer i det norske språk også her.

De stusset? Vel, jeg stussa og stusser enda mer. Jeg stusser over at en norsk tidsskriftredaksjon ser så få hunkjønnsartikler og a-endinger at disse framstår som bemerkelsesverdige. Jeg stusser over at det ser ut til at redaksjonen har vurdert om dette i det hele tatt er innafor. Og jeg stusser over at de begrunner aksepten ved å vise til at Språkrådet først nå nylig tillot disse formene. Makan!

Uuttalte normer

Samtidig som jeg stusser og gremmes og er frista til å bli både arg og arrogant, kan jeg ikke annet enn å fryde meg over den språkideologiske gavepakka det er at en tidsskriftredaksjon så ublu og eksplisitt tar rollen som normagent. Innafor sosiolingvistikken, den delen av språkvitenskapen som befatter seg med forholdet mellom språk og samfunn, forstås en normagent som en instans som har sterk påvirkning på hva som er dominerende og vanlig språkbruk. Aviser, forlag - og altså vitenskapelige tidsskrifter - er eksempler på normagenter. Men der aviser synes å ha et relativt bevisst forhold til sin egen språknorm og normagentrolle, og gir uttrykk for at det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver (Ims, 2007), er det muligens ikke like opplagt at tidsskrifter har den samme rollen og bevisstheten. I de forfatterinstruksene jeg har forholdt meg til, har det iallfall aldri stått noe om en foretrukket skriftspråksnorm. Hva er det da som får denne redaksjonen til å drive egen husnormering? Har de i realiteten en norm de ønsker artikkelforfattere skal følge? Ser de helst at en holder seg til et mer moderat bokmål? Eller ønsker de bare - i beste mening - å gjøre meg oppmerksom på at språkbruken min er uvanlig og helt på grensa progressiv, slik at jeg kan gjøre et kvalifisert valg om å være raddis?

-Det vitenskapelige språket er og blir engelsk.

Konservativ dominans

For uvanlig kan de nok ha rett i at bokmålet mitt er. Ligner akademiske bokmålstekster på andre bokmålstekster, er det all grunn til å anta at det talemålsnære bokmålet er langt fra dominerende og vanlig. I stedet er det det såkalt konservative eller moderate bokmålet som dominerer. I Ingunn Ims' hovedoppgave fra 2007 om norske avisers språknormeringspraksis finner hun at det er de konservative og moderate formene som står sterkest. Også Kjersti W. Kola gjør lignende funn i sin masteroppgave fra 2014 om bokmålsbruk fra 1985 til 2013. Basert på søk i Leksikografisk bokmålskorpus, et korpus med over hundre millioner ord fra tekster i mange sjangrer, finner hun blant annet at fordelinga mellom verbformer som utvikla og utviklet er på henholdsvis 1 og 99 prosent. Temaet er satt på dagsordenen igjen nå i vår i blant annet Klassekampen og Dagbladet. I Klassekampen-essayet Moderne riksmål i Norge 2017 fastslår Finn Iunker at Få liker å snakke om riksmål, men tre av fire skriver det, og i en omtale av årets utdeling av Riksmålsprisen 25.3.2017 kommenterer Dagbladets Fredrik Wandrup at Oslo-forfattere stort sett skriver riksmål uavhengig av om de kommer fra øst eller vest.

A-endinger er ikke nytt

Dermed framstår det talemålsnære bokmålet som uvanlig og markert. Spesielt progressivt er det imidlertid ikke. For i motsetning til hva tidsskriftredaksjonen synes å tro, var det ikke nå nylig mine former ble tillatt. Det var i stedet i den såkalte 1917-reformen at det ble åpna for endringer i det norske språk også her. 1917-reformen skulle bringe landsmålet og riksmålet nærmere hverandre, mot full sammensmelting som var datidas mål, og gjorde former som datida og åpna valgfrie. Da som nå skapte imidlertid disse formene forargelse og frustrasjon. Ifølge Andreas D. Haraldsrud (2011) ble nemlig særlig a-endinger i bestemt form hunkjønn og i fortid av verb sett på som vulgære og udanna. Hundre år etter heter det ikke lenger vulgært og udanna, men i stedet sjelden i akademiske tekster og på grensa progressivt.

Uakademisk i skrift

Litt forstemmende er det at verdiene vi tilskriver ulike typer språkbruk, ikke har endra seg mer på hundre år. Riktig nok ligner skriftspråket vårt - også de moderate og konservative bokmålsvariantene - lite på skriftspråket anno 1917, men dog. Litt forunderlig er det også. For der formene i dama som stussa over tilbakemeldinga ble forbundet med talemålet til de lavere sosiale lag - ja, de vulgære og udanna - for hundre år siden, har denne stussende dama et talemål fullt av a-endinger, uten å bli oppfatta som verken vulgær eller udanna i 2017. Om det er i klasserommet, på forskningskonferansen eller i radiodebatten, er det så langt ingen som har heva et øyebryn over måten jeg snakker på. Hva er det da som gjør språkbruken min så uakademisk når den blir skriftlig?

Litteratur:

Haraldsrud, Andreas D. (2011): Bokmålsrettskrivinga - ei lita reise i rettskrivingshistoria

Ims, Ingunn I. (2007): Det er vi som bestemmer åssen folk skriver og snakker: En undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis. Hovedoppgave, UiO.

Iunker, Finn (2017): Moderne riksmål i Norge 2017. Klassekampen, 21. mars.

Kola, Kjersti Wictorsen (2014). Bokmålsbruk - hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor?: Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Oslo: K. W. Kola.

Wandrup, Fredrik (2017): De kommer fra øst og vest, og nesten alle skriver riksmål. Dagbladet, 25. mars

Image-text:

Irmelin Kjelaas

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt