Det kan høres ut som talen til en kommunist, men det var han som skulle bli Norges mest kjente nazist som ytret ordene.
På den tida var 35 år gamle Vidkun Quisling imidlertid yrkesmilitær og hadde vært mye i Russland.
17. februar 1919 holdt kapteinen i generalstaben et foredrag i Christiania Militære Samfund i Oslo der han langt på vei snakket positivt om det nye kommunistiske Russland.
Grusomt, men nødvendig
Det er interessant at unge Vidkun Quisling tok stilling for revolusjonen, mener historiker Hans Fredrik Dahl (Foto: Berit Roald/NTB scanpix)
Skjønt han også beskrev det som en terroristisk statsordning:
det rene blodsvælde. Ikke siden Ivan d. skrækkeliges dager har Rusland set saadanne redsler. Det er den franske revolutions redsler op igjen i forstørret utgave.
Få kunne føle seg trygge. Quisling hadde sett det med egne øyne: Folk som ble slept ut på gata og skutt på stedet.
- Til tross for at styret var grusomt, mente han at det var nødvendig, sier historiker Hans Fredrik Dahl til forskning.no.
Dahl har studert Quislings foredrag. Han skriver på en artikkel til en spesialutgave av Mediehistorisk tidsskrift viet den russiske revolusjonen. I år er det hundre år siden revolusjonen i 1917.
- Det var omdiskutert i Norge om det var nødvendig med en revolusjon. Derfor er det interessant at den unge offiseren tok stilling, sier Dahl, pensjonert professor fra Universitetet i Oslo.
Krangler om historien
Quisling var en sjelden fugl i den norske debatten. Det var ikke mange som inntok en slik mellomposisjon.
Men nettopp den balanserte og åpne tilnærmingen til Quisling viser at han ikke tok stilling for eller mot bolsjevismen, mener historiker Odd-Bjørn Fure.
- Det