rådgiver En artikkel fra UiT Norges arktiske universitet
Mens Grusomme Gabriel klatrer opp på pulten og gjør seg klar til å rope ut sine kommandoer til de andre ungene som er med i den høyst alternative versjonen av Kaptein Sabeltann, følger språkforsker Carola Kleemann nøye med.
Det store rommet i den samiske barnehagen i Alta er ikke lenger et lekerom, bordene er ikke bare bord på fire bein. Ungene befinner seg i et univers med skip og øyer, og på havet vandrer en ekte, blå robot. Grusomme Gabriel retter seg opp, ser mot roboten og roper ut sine kommandoer.
I sin nylig avlagte doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, skriver hun om en kompleks språkverden som tospråklige samiske barn forsvinner inn i når de går inn i rollelekens verden, en språkverden hvor ungene veksler mellom å snakke nordnorsk, nordsamisk og søring.
Kompleks språkverden
Ungene veksler på å ta på seg robot-pappeskene, og de snakker altadialekt og nordsamisk om hverandre. Nå roper Grusomme Gabriel til robotinntrengeren på østlandsdialekt, eller søring som det kalles i Nord-Norge.
Hovedmålet med forskningsprosjektet har vært å finne ut hvordan tospråklige, samiske barn bruker språk for å organisere rolleleken.
- Men det er slett ikke sikkert vi slipper inn i deres lekeverden i dag, at de lever seg inn i rollene og blir rollefigurene. I så fall vil vi ikke se noe spesielt i måten de snakker på, sier Kleemann på vei til den samiske barnehagen Alta Siida.
Da hun gjennomførte feltarbeidet til forskningen sin i en samisk barnehage, merket hun at ungene, spesielt i begynnelsen, endret språkmønsteret sitt da de ble opptatt av at hun var tilstede.
- Av og til ble det
