Gravplassen
31.03.2017
SPØRSMÅL: Et kirkelig fellesråd skal revidere sine lokale vedtekter for gravplassene og bygge opp nye nettsider og har spørsmål om hvilke begreper som bør benyttes.
SVAR:
Innenfor gravplass og gravferd er det mange ulike begreper som benyttes for den samme tingen eller handlingen. Det er også slik at samme begrep kan ha ulikt innhold. Dette kan skyldes flere forhold, men dialekter og lokale variasjoner er nok mye av årsaken. Entydig og riktig bruk av begreper er viktig for å unngå misforståelser. Dette gjelder i lokale vedtekter, i informasjon på nettsider og i kommunikasjon for øvrig. Alle som jobber innenfor den offentlige forvaltningen bør være bevisst på dette. Enkel og forståelig kommunikasjon må være en målsetning.
I gravferdsloven og forskrift til gravferdsloven, ble begrepet kirkegård endret til gravplass i forbindelse med lov- og forskriftsendringene i 2011/ 2012. Bakgrunnen for lovendringen var å foreta en tilpasning til minoritetene i samfunnet. Gravplass er et livssynsnøytralt og inkluderende begrep, som omfatter både offentlige gravplasser og trossamfunnsgravplasser. Endringen i loven og forskriften bør følges opp i lokale vedtekter og annen kommunikasjon ved at gravplass benyttes som en fellesbetegnelse. Kirkegård, gravlund, gravplass, gravgård og gravsted kan fremdeles inngå som en del av et egennavn.
Den delen av gravplassen som benyttes til graver kan betegnes som gravareal. Gravarealet deles inn i gravfelt som er en samling av graver innenfor et geografisk avgrenset område.
Grav er en samlebetegnelse for alle typer graver herunder kistegraver, urnegraver og graver i anonym og navnet minnelund. Når aske blir spredd for vinden, blir det ingen grav. Et gravsted er i forskrift til gravferdsloven definert som flere kistegraver som er festet sammen.
Fylkesmannen kan når særlige grunner foreligger, gi tillatelse til at private får anlegge et gravsted for askeurner på egnet sted. Nye private gravsteder er altså bare for urner. Ut fra begrepsbruken i regelverket for øvrig, burde det kanskje være privat gravplass. Dette er innspill som kan fremmes ved neste revisjon av gravferdsloven.
Gravferden er alle hendelsene fra et dødsfall og fram til kisten er gravlagt, eller kremasjon er utført og urnen er satt ned, eller asken spredd for vinden. Gravferden kan sees som en serie med hendelser, med andre ord «ferden mot graven». Andre ord for gravferd er begravelse som benyttes der kisten blir gravlagt, og bisettelse som benyttes der det skal være kremasjon.
Begrepet «freda grav» kan ha flere betydninger og må spesifiseres for å få et entydig innhold. En grav kan være fredet etter gravferdsloven. Fredningstid for grav skal være minst 20 år og er tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk igjen til ny gravlegging. En grav kan også være fredet etter kulturminneloven. En grav vil være automatisk freda som kulturminne dersom den er fra før 1537, eller for samiske gravplasser, eldre enn 100 år. Graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig, er gitt varig fredning i gravferdsloven. Når en gravplass legges ned, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.
Gravplassforvaltningen kan vedta at områder på gravplassen, og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares. Bestemmelser om bevaring ligger i forskrift til gravferdsloven §27. Som grunnlag for et slikt vedtak bør det utarbeides en bevaringsplan. Begrepene vern og verneplan brukes synonymt, men for å unngå misforståelser anbefales det å legge gravferdsforskriftens begrepsbruk til grunn.
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
aase.skroevset@kirken.no.
Les opprinnelig artikkelInnenfor gravplass og gravferd er det mange ulike begreper som benyttes for den samme tingen eller handlingen. Det er også slik at samme begrep kan ha ulikt innhold. Dette kan skyldes flere forhold, men dialekter og lokale variasjoner er nok mye av årsaken. Entydig og riktig bruk av begreper er viktig for å unngå misforståelser. Dette gjelder i lokale vedtekter, i informasjon på nettsider og i kommunikasjon for øvrig. Alle som jobber innenfor den offentlige forvaltningen bør være bevisst på dette. Enkel og forståelig kommunikasjon må være en målsetning.
I gravferdsloven og forskrift til gravferdsloven, ble begrepet kirkegård endret til gravplass i forbindelse med lov- og forskriftsendringene i 2011/ 2012. Bakgrunnen for lovendringen var å foreta en tilpasning til minoritetene i samfunnet. Gravplass er et livssynsnøytralt og inkluderende begrep, som omfatter både offentlige gravplasser og trossamfunnsgravplasser. Endringen i loven og forskriften bør følges opp i lokale vedtekter og annen kommunikasjon ved at gravplass benyttes som en fellesbetegnelse. Kirkegård, gravlund, gravplass, gravgård og gravsted kan fremdeles inngå som en del av et egennavn.
Den delen av gravplassen som benyttes til graver kan betegnes som gravareal. Gravarealet deles inn i gravfelt som er en samling av graver innenfor et geografisk avgrenset område.
Grav er en samlebetegnelse for alle typer graver herunder kistegraver, urnegraver og graver i anonym og navnet minnelund. Når aske blir spredd for vinden, blir det ingen grav. Et gravsted er i forskrift til gravferdsloven definert som flere kistegraver som er festet sammen.
Fylkesmannen kan når særlige grunner foreligger, gi tillatelse til at private får anlegge et gravsted for askeurner på egnet sted. Nye private gravsteder er altså bare for urner. Ut fra begrepsbruken i regelverket for øvrig, burde det kanskje være privat gravplass. Dette er innspill som kan fremmes ved neste revisjon av gravferdsloven.
Gravferden er alle hendelsene fra et dødsfall og fram til kisten er gravlagt, eller kremasjon er utført og urnen er satt ned, eller asken spredd for vinden. Gravferden kan sees som en serie med hendelser, med andre ord «ferden mot graven». Andre ord for gravferd er begravelse som benyttes der kisten blir gravlagt, og bisettelse som benyttes der det skal være kremasjon.
Begrepet «freda grav» kan ha flere betydninger og må spesifiseres for å få et entydig innhold. En grav kan være fredet etter gravferdsloven. Fredningstid for grav skal være minst 20 år og er tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk igjen til ny gravlegging. En grav kan også være fredet etter kulturminneloven. En grav vil være automatisk freda som kulturminne dersom den er fra før 1537, eller for samiske gravplasser, eldre enn 100 år. Graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig, er gitt varig fredning i gravferdsloven. Når en gravplass legges ned, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.
Gravplassforvaltningen kan vedta at områder på gravplassen, og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares. Bestemmelser om bevaring ligger i forskrift til gravferdsloven §27. Som grunnlag for et slikt vedtak bør det utarbeides en bevaringsplan. Begrepene vern og verneplan brukes synonymt, men for å unngå misforståelser anbefales det å legge gravferdsforskriftens begrepsbruk til grunn.
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
aase.skroevset@kirken.no.