Magma
25.04.2017
Benedicte Schilbred Fasmer (51) har kommet seg til topps innen børs og finans, som styreleder på Oslo Børs og konserndirektør i DNB. - At jeg er kvinne, har aldri vært en hindring i min karriere. Men jeg var heldig med timingen, sier hun.
BENEDICTE SCHILBRED Fasmer vokste opp i Bergen, som eldst av tre søstre.
- Jeg er født i Sandviken, og senere flyttet vi til Fana. Nå bor jeg i Alvøen og pendler til Oslo, sier 51-åringen.
Moren var bibliotekar, mens faren var professor i petroleumsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Eldstedatteren fikk ofte være med pappa på jobb, hvor hun ble plassert i hullkortrommet. Her foregikk datidens mest avanserte form for elektronisk databehandling, med hullete kort i gult og rosa som ble matet inn i en stor maskin.
- Jeg ble flasket opp på Handelshøyskolen og hadde lyst til å gå der selv. Men da jeg ble 18, ble jeg usikker på om det faktisk var det jeg ville likevel, sier hun.
Dermed reiste hun i stedet til Oslo og jobbet som oppgjørsmedarbeider i fondsavdelingen i DnC. Da banken skjønte at den unge bergenserinnen behersket fransk og engelsk, ble hun forfremmet til å jobbe med oppgjøret for utenlandske kunder. Det ble starten på en lang og innholdsrik karriere innen bank og finans.
EN AV GUTTA
Halvannet år senere satte hun kursen mot Paris, hvor hun jobbet som trainee i Société de Banque Occidentale.
- Jeg fikk være med på gulvet på børsen i Paris, hvor handelen foregikk i såkalte pitter. Meglerne kastet fra seg lapper med hva de hadde handlet, på gulvet. Min oppgave som runner var å plukke opp disse sluttsedlene og løpe inn i en slags telefonkiosk og bekrefte hvilken handel som var foretatt til hvilken pris, for de nordiske kundene. Av flere hundre meglere og runnere på gulvet var jeg én av tre damer. De bare refere
Gå til mediet- Jeg er født i Sandviken, og senere flyttet vi til Fana. Nå bor jeg i Alvøen og pendler til Oslo, sier 51-åringen.
Moren var bibliotekar, mens faren var professor i petroleumsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Eldstedatteren fikk ofte være med pappa på jobb, hvor hun ble plassert i hullkortrommet. Her foregikk datidens mest avanserte form for elektronisk databehandling, med hullete kort i gult og rosa som ble matet inn i en stor maskin.
- Jeg ble flasket opp på Handelshøyskolen og hadde lyst til å gå der selv. Men da jeg ble 18, ble jeg usikker på om det faktisk var det jeg ville likevel, sier hun.
Dermed reiste hun i stedet til Oslo og jobbet som oppgjørsmedarbeider i fondsavdelingen i DnC. Da banken skjønte at den unge bergenserinnen behersket fransk og engelsk, ble hun forfremmet til å jobbe med oppgjøret for utenlandske kunder. Det ble starten på en lang og innholdsrik karriere innen bank og finans.
EN AV GUTTA
Halvannet år senere satte hun kursen mot Paris, hvor hun jobbet som trainee i Société de Banque Occidentale.
- Jeg fikk være med på gulvet på børsen i Paris, hvor handelen foregikk i såkalte pitter. Meglerne kastet fra seg lapper med hva de hadde handlet, på gulvet. Min oppgave som runner var å plukke opp disse sluttsedlene og løpe inn i en slags telefonkiosk og bekrefte hvilken handel som var foretatt til hvilken pris, for de nordiske kundene. Av flere hundre meglere og runnere på gulvet var jeg én av tre damer. De bare refere