Resultatene for Norge kom i en rapport nå, og for Norden kommer det en rapport nærmere jul. Fafo alene har gjennom de siste 25 årene produsert mellom 150 og 200 rapporter om arbeidsmiljø, og den ferske rapporten The impact of the working environment on work retention of older workers National report - Norway har 15 sider med bare referanser. - For samfunnet som helhet trenger vi at flest mulig er i arbeid lengst mulig. I 2030 kommer vi til å leve 3 år lenger enn i 2010 på grunn av gode levekår. Men det betyr at vi trenger pensjonsutbetalinger lenger og at kostnader ved helseutfordringer kommer til å øke. Samfunnet trenger 150 milliarder kroner mer til helse og omsorg i 2030, noe som tilsvarer tre forsvarsbudsjetter. Det koster så mye, selv om tilbudet er som i dag, sa Fafos daglige leder Tone Fløtten. - En ting er i hvert fall sikkert: Seniorpolitikk ruler, sa Fafo-forsker Anne Inga Hilsen, som ledet konferansen. Faktisk pensjoneringsalder 2009-2014 Norge har en gjennomsnittlig pensjoneringsalder i denne perioden for menn på 65,2 år og for kvinner 64,3 år, noe som er omtrent helt likt med Sverige. Bare Island har høyere pensjoneringsalder, mens Danmark og Finland ligger langt dårligere an. Forskerne mener at arbeidsmiljøet har vesentlig betydning for tidligpensjonering særlig blant sliterne, som opplever ubalanse mellom krav og ressurser. - Det er to viktige perspektiver, de såkalte sliterne, utsatte eldre arbeidstakere og ressurssterke eldre arbeidstakere med god helse og høy utdanning. Eldre trenger ikke tilrettelegging, men utfordringer og å bli sett, sa Tove Midtsundstad, forsker i Fafo. I Norge kan fysiske og psykososiale faktorer i arbeidet forklare 41-44 prosent av den sosiale ulikheten i overgangen til langvarig sykefravær blant menn og 31-54 prosent blant kvinner. Aldersdiskriminering en viktig faktor Aldersdiskriminering har vært forbudt i alle nordiske land siden 2004-2005. men forekommer likevel. I Norge opplyser 4-5 prosent av personer over 50 år at de selv har vært utsatt for aldersdiskriminering. - En viktig faktor for tidlig pensjonering er aldersdiskriminering. Noen tror det er vanskelig å bytte jobbe og lar derfor være. Det andre er stereotypiske holdninger til eldre arbeidstakere. Og aldersdiskriminering kan være et større problem enn diskriminering knyttet til utseende, hudfarge/utenlandsk opprinnelse eller synlig handikap, sa Tove Midtsundstad. Samfunn-virksomhet-individ Norge har klare rammer som påvirker yrkesdeltakelsen for dem over 50 år og når de pensjonerer seg, slik som det Midtsundstad kaller makro-nivå (samfunn):
Pensjons- og trygdesystemet (lover og avtaler)
Arbeidsmiljøloven
Ferieloven
IA-avtalen
Det neste kaller hun meso-nivå (virksomhet) og er:
Arbeidsmiljø, personalpolitikk og HR (holdninger og intervensjoner)
Og det tredje som hun kaller mikro-nivå (individ):
Sosioøkonomisk status (klasse, kjønn, utdanningsnivå, yrke og inntekt), familie og sosialt nettverk. Helse og helseatferd, arbeidsevne og motivasjon etc.
Land med ulike utfartsveier - Det er kun New Zealand og Sveits som har kilt seg innimellom de nordiske landene når det gjelder sysselsetting i aldersgruppene 55-59 år, 60-64 år og 65-69 år. Norge ligger på femteplass, men litt høyere i aldersgruppen 60-64 år, sa Bjørn Halvorsen, spesialrådgiver i ASD, som kommenterte den nordiske rapporten. Han nevnte også at Tyskland har økt yrkesdeltakelsen formidabelt. - Når de bestemmer seg for å gjøre noe, så gjør de det! sa han. Halvorsen snakker ofte om utfartsveier fra arbeidslivet. - Mye er bra. Norge har høy sysselsetting, men vi skyver folk ut på uføreordninger. Egentlig er mye av det skjult ledighet, sa han og viste til hvor mange som går på ulike ordninger i Norge sammenlignet med de andre nordiske landene. - Danmark og Sverige har vært mer opptatt av omstilling og budsjettbalanse enn Norge, som har hatt bedre økonomi i utgangspunktet, sa han, og nevnte spesielt Trygghetsrådet i Sverige, som en virksomhet mange ledige svensker har fått ny jobb gjennom. Han nevnte også Senter for seniorpolitikk, som en interessant konstruksjon sett utenfra og som kun fins i Norge. Seniorpolitikk er så mangt Fagsjef i Senter for seniorpolitikk (SSP), Roger Moen, kommenterte den nasjonale rapporten for Norge, som han mente var en imponerende samling av dokumentasjon på mange tema. - Seniorpolitiske tiltak er ofte forhandlet fram gjennom tariffavtaler, men seniorpolitikk er så mye mer enn det. Det er også en samfunnsstrategi, som IA-avtalen er en del av, pensjonsreformen og endrede aldersgrenser fra 70 til 72 år. Virksomhetenes strategier varierer veldig, gjerne en kombinasjon av forebyggings- og utviklingsperspektivet. Seniorer kan utvikles hele livet, sa Roger Moen. Han gikk deretter gjennom de tre trinnene i SSPs nye Seniorpolitisk veileder som viser hvordan en virksomhet kan utvikle god seniorpolitikk gjennom:
Kartlegging og analyse
Utvikling
Implementering og evaluering
Moen avsluttet med å understreke betydningen av flere kvalitative studier for å oppnå mer forståelse for pensjoneringsatferd.
