Finansfokus
08.02.2017
Hvis man gjennomgår de nye startups som er etablert i løpet av de siste par årene, og registrerer hva fintecheksperter og analytikere skriver på sine blogs og twitterkonti, hører hva som presenteres på konferanser, og ser hvilke teknologier som det arbeides med i selskapenes utviklingsavdelinger og hva venturefondene investerer i, er der noen fintechtendenser, som peker seg klart
...ut:. 1: KUNSTIG INTELLIGENS
Interessen for artificial intelligence eller AI har vært enorm i 2016, og den blir enda større i 2017. Alle de store teknologiselskaper og banker har kjøpt AI-startups. I fjor ble det investert over tre mrd. dollar i omlag 300 fintech-selskaper med ekspertise innenfor kunstig intelligens. Forrester Research forventer at disse AI-investeringene vil øke med 300 prosent i 2017. Med i bildet hører også begrepet "maskinlæring". Det innebærer at anvendelsen av kunstig intelligens handler om at nye systemer som designes til investering, rådgivning eller kundeservice, skal kunne utvikle seg og bli klokere uten menneskelig innblanding. Enkelte systemer er allerede 100 prosent drevet av kunstig intelligens, som for eksempel det Hong Kong baserte hedgefond Aidyia. Fondets stifter og direktør, Ben Goertzler, uttalte optimistisk på en konferanse i fjor: "Hvis vi alle sammen døde, ville Aidyia fortsette å handle".
Bakgrunnen for den store AI-interessen er at beslutninger i stigende grad treffes av intelligente it-systemer. Det er en algoritme som beslutter om jeg kan få et lån og til hvilken rente, og jo mer algoritmen lærer av sine feil, jo bedre blir bankens forretning. Vi lever samtidig i en on-demandøkonomi, hvor alle forventer å få service raskt og individuelt, som er en AI-kompetanse. Brennstoffet til den kunstige intelligensen er big data, altså den stadig stigende mengde av informasjon, som dag for dag hoper seg opp på bankens harddisk. Accenture snakker om The Big Data Revolution, og IBM snakker om "fremtidens kognitive bank" - altså banken som av seg selv tilpasser seg kundenes behov.
2: BITCOINS OG KRYPTERTE VALUTAER
I 2013 stupte kursen på bitcoins, som siden starten i 2007 var kjent som en i beste fall grå betalingsform på et svart marked. Siden er bitcoin kommet tilbake på banen, og ved årets start var kursen krøpet tilbake til fortidens høyder på 1 000 dollar - ikke minst på grunn av kineserne, som står for nesten halvparten av handelen. Eksperter forventer at interessen for bitcoin og andre krypterte valutaer vil øke ytterligere i år. For ett år siden lanserte Tunisia sin eDinar, og den afrikanske stat Senegal vil snart lansere valutaen eCFA - som er en elektronisk utgave av den vestafrikanske franc, og som blant annet kan fungere på en rekke av de lokale mobile betalingssystemer som eksempelvis M-pesa. Hvis det blir en suksess, er planene at den nye cryptocurrency skal innføres i ytterligere åtte fransktalende stater i området. Lykkes det, vil de ni utviklingslandene slå de tradisjonelle banksystemer og via fintech skape en moderne crypto-økonomi.
Den grunnleggende fordelen ved digitale valutaer er at betalingsformidlingen skjer direkte mellom mennesker fra mobiltelefoner og stort sett uten omkostninger. Men på sikt kan spesielt bitcoins også komme til å spille en rolle i det såkalte internet-of-things - altså det moderne 4. generasjons industrisamfunn, hvor maskiner kommuniserer med maskiner og utveksler tjenesteytelser. I dette scenarioet er det bruk for en ny type felles valuta, som ikke skal veksles og kan utveksles uten gebyrer eller mellomledd. Her kan vi ikke bruke PayPal eller Visa - her er bitcoins genialt.
3: BLOCKCHAIN
Gå til medietInteressen for artificial intelligence eller AI har vært enorm i 2016, og den blir enda større i 2017. Alle de store teknologiselskaper og banker har kjøpt AI-startups. I fjor ble det investert over tre mrd. dollar i omlag 300 fintech-selskaper med ekspertise innenfor kunstig intelligens. Forrester Research forventer at disse AI-investeringene vil øke med 300 prosent i 2017. Med i bildet hører også begrepet "maskinlæring". Det innebærer at anvendelsen av kunstig intelligens handler om at nye systemer som designes til investering, rådgivning eller kundeservice, skal kunne utvikle seg og bli klokere uten menneskelig innblanding. Enkelte systemer er allerede 100 prosent drevet av kunstig intelligens, som for eksempel det Hong Kong baserte hedgefond Aidyia. Fondets stifter og direktør, Ben Goertzler, uttalte optimistisk på en konferanse i fjor: "Hvis vi alle sammen døde, ville Aidyia fortsette å handle".
Bakgrunnen for den store AI-interessen er at beslutninger i stigende grad treffes av intelligente it-systemer. Det er en algoritme som beslutter om jeg kan få et lån og til hvilken rente, og jo mer algoritmen lærer av sine feil, jo bedre blir bankens forretning. Vi lever samtidig i en on-demandøkonomi, hvor alle forventer å få service raskt og individuelt, som er en AI-kompetanse. Brennstoffet til den kunstige intelligensen er big data, altså den stadig stigende mengde av informasjon, som dag for dag hoper seg opp på bankens harddisk. Accenture snakker om The Big Data Revolution, og IBM snakker om "fremtidens kognitive bank" - altså banken som av seg selv tilpasser seg kundenes behov.
2: BITCOINS OG KRYPTERTE VALUTAER
I 2013 stupte kursen på bitcoins, som siden starten i 2007 var kjent som en i beste fall grå betalingsform på et svart marked. Siden er bitcoin kommet tilbake på banen, og ved årets start var kursen krøpet tilbake til fortidens høyder på 1 000 dollar - ikke minst på grunn av kineserne, som står for nesten halvparten av handelen. Eksperter forventer at interessen for bitcoin og andre krypterte valutaer vil øke ytterligere i år. For ett år siden lanserte Tunisia sin eDinar, og den afrikanske stat Senegal vil snart lansere valutaen eCFA - som er en elektronisk utgave av den vestafrikanske franc, og som blant annet kan fungere på en rekke av de lokale mobile betalingssystemer som eksempelvis M-pesa. Hvis det blir en suksess, er planene at den nye cryptocurrency skal innføres i ytterligere åtte fransktalende stater i området. Lykkes det, vil de ni utviklingslandene slå de tradisjonelle banksystemer og via fintech skape en moderne crypto-økonomi.
Den grunnleggende fordelen ved digitale valutaer er at betalingsformidlingen skjer direkte mellom mennesker fra mobiltelefoner og stort sett uten omkostninger. Men på sikt kan spesielt bitcoins også komme til å spille en rolle i det såkalte internet-of-things - altså det moderne 4. generasjons industrisamfunn, hvor maskiner kommuniserer med maskiner og utveksler tjenesteytelser. I dette scenarioet er det bruk for en ny type felles valuta, som ikke skal veksles og kan utveksles uten gebyrer eller mellomledd. Her kan vi ikke bruke PayPal eller Visa - her er bitcoins genialt.
3: BLOCKCHAIN