Gravplassen
31.03.2017
- Etter mitt begrep er Gravferdsloven blitt mer religiøs enn før. Hvorfor står det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn? Kunne det ikke bare stått at det skal skje i respekt for den avdøde? sier Trygve Natvig.
Vi møter Fagforbundets tidligere avdelingsleder for seksjon Kirke, kultur og oppvekst, over nytrakta kaffe og søte kaker på den tradisjonsrike Kaffistova i Oslo sentrum. Oslogutten, som har rukket å bli 68 år gammel, er skeptisk til at religion skal ta mer plass i det offentlige rom. Med det i mente, vil det nok overraske noen at han er utdannet teolog ved Universitetet i Oslo, og var prest i Lørenskog fra 1976 - 83. Men allerede den gang var han skeptisk til å blande religion og samfunn.
- Jeg kjempet mot innføring av kristen formålsparagraf, mens ordføreren, som kom fra Arbeiderpartiet, var for, sier han og smiler.
Ønsker en gravplassforening for alle
Mens vi sitter på kaféen, med travelt byliv summende rundt oss, kommer Trygve stadig tilbake til temaet religion. Ikke minst det at religion og livssyn ble tatt med inni den nye lovteksten. Selv om han har beholdt sin egen tro, mener han det er feil at gravferdsloven skal ta utgangspunkt i at minoriteter er religiøse, når resten av samfunnet går i sekulær retning. Det samme mener han gjelder Norsk forening for gravplasskultur.
- Er foreninga blitt mer religiøs enn før? Når jeg var på fagdagene før, møtte jeg mange landskapsarkitekter. Nå for tida møter jeg langt flere kirkeverger, sier han engasjert mens han lener seg over bordet.
Trygve er en stor mann. Det er tyngde i argumentasjonen. - Det var feil å legge stillingen som rådgiver for gravplassaker under et bispedømmeråd. Og hvorfor ble en biskop invitert til å holde avslutningstalen under fagdagene i Drammen? Slike valg sender ut signaler. Gravferd skal ikke være et religiøst anliggende. Vi trenger en debatt om den langsiktige utviklinga i foreninga, sier han og synker tilbake i setet.
Likte «Lik og likskap»
I 2014 ble NOU «Lik og likskap - Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav» lagt fram for Kulturdepartementet. Utredningen ble imidlertid lagt i skuffen uten å få store konsekvenser. Trygve mener det er på høy tid å få den fram i lyset igjen.
Ikke minst snakker han varmt om kremasjon som begravelsesform. Han ønsker også at krematørene skal løftes opp, siden han har sett de ofte føler seg som en stigmatisert yrkesgruppe.
Av nyvinninger, er han begeistra for konseptet navna minnelund. Andre sider av moderne gravferdsdrift, ikke minst den kommersielle gravferdsindustrien, er han mer skeptisk til. Nye tjenester i utlandet, som å lage smykker av kremasjonsaske, har han ikke sansen for. Han synes også at kostnadene med begravelser ofte er for høye.
- Jeg blir provosert når jeg ser utsagn som: «Slik planlegger du din begravelse. » Når jeg er død, vil seremonien være for mine pårørende. Ikke for meg, slår han fast.
Han mener også det er viktig at de pårørende deltar i forberedelsene til gravferden etter et dødsfall, slik det var mer vanlig før. Han er bekymra for at såkalte eksperter skal overta mer og mer av disse oppgavene. Kommersialiseringa fremmedgjør folk for døden som en naturlig del av livet. Her har flertallsbefolkningen mye å lære av nye nordmenn.
- Mitt inntrykk er at muslimene i større grad steller den avdøde selv, sier han.
Selv om gravplassforvaltninga skal omfavne alle som bor i en kommune, er dette mange steder lagt inn under den norske kirke. Mange av de ansatte i kirka er seg dette ansvaret bevisst, og utfører jobben på en god måte, men Natvig mener det fortsatt kan bli bedre.
- Fagforbundet mener at gravferd skal være et offentlig ansvar. Det skal ikke være for kirkas medlemmer, men for alle uansett tro og livssyn, sier han.
Travel
Etter prestetjenesten, jobbet Trygve ti år i Norges kristelige studentforbund. Deretter studerte han offentlig rett, før han i 1996 ble ansatt i daværende Norsk Kommuneforbund, nå Fagforbundet. Selv om han er blitt pensjonist, har ikke trebarnsfaren med to barnebarn, satt seg til ro i lenestolen.
Han har vært engasjert i solidaritetsarbeid for Palestina i mer enn 25 år, og er styreleder i reisebyrået Al Quds (det arabiske navnet på Jerusalem), som spesialiserer seg på reiser til Midt-Østen. Ikke minst til Vestbredden.
- Det var kristne palestinere som ba oss komme ned og se de «levende steinene», altså de kristne som fortsatt lever i Palestina, og ikke bare de antikke steinene, sier han.
Ikke nok med det. Han er også styreleder og hovedaksjonær for to mindre hotell på den danske øya Læsø i Kattegat.
- For 20 år siden, kjøpte jeg et gammelt sjømannshjem. Det ble det første hotellet. De har 18-19 rom hver, sier han.
Selv om han har sluttet i Fagforbundet, engasjerer han seg fortsatt i gravferdsspørsmål, og er personlig medlem i Gravplassforeninga.
- Hva er gravplasskultur? Hva skal vi videreføre? Vi må debattere den langsiktige utviklinga og veien videre for foreninga, avslutter han.
PROFILEN
NAVN:
Trygve Natvig (68)
BOSTED:
Oslo
Pensjonert avdelingsleder for seksjon Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet siden 01.09.2015.
Les opprinnelig artikkel- Jeg kjempet mot innføring av kristen formålsparagraf, mens ordføreren, som kom fra Arbeiderpartiet, var for, sier han og smiler.
Ønsker en gravplassforening for alle
Mens vi sitter på kaféen, med travelt byliv summende rundt oss, kommer Trygve stadig tilbake til temaet religion. Ikke minst det at religion og livssyn ble tatt med inni den nye lovteksten. Selv om han har beholdt sin egen tro, mener han det er feil at gravferdsloven skal ta utgangspunkt i at minoriteter er religiøse, når resten av samfunnet går i sekulær retning. Det samme mener han gjelder Norsk forening for gravplasskultur.
- Er foreninga blitt mer religiøs enn før? Når jeg var på fagdagene før, møtte jeg mange landskapsarkitekter. Nå for tida møter jeg langt flere kirkeverger, sier han engasjert mens han lener seg over bordet.
Trygve er en stor mann. Det er tyngde i argumentasjonen. - Det var feil å legge stillingen som rådgiver for gravplassaker under et bispedømmeråd. Og hvorfor ble en biskop invitert til å holde avslutningstalen under fagdagene i Drammen? Slike valg sender ut signaler. Gravferd skal ikke være et religiøst anliggende. Vi trenger en debatt om den langsiktige utviklinga i foreninga, sier han og synker tilbake i setet.
Likte «Lik og likskap»
I 2014 ble NOU «Lik og likskap - Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav» lagt fram for Kulturdepartementet. Utredningen ble imidlertid lagt i skuffen uten å få store konsekvenser. Trygve mener det er på høy tid å få den fram i lyset igjen.
Ikke minst snakker han varmt om kremasjon som begravelsesform. Han ønsker også at krematørene skal løftes opp, siden han har sett de ofte føler seg som en stigmatisert yrkesgruppe.
Av nyvinninger, er han begeistra for konseptet navna minnelund. Andre sider av moderne gravferdsdrift, ikke minst den kommersielle gravferdsindustrien, er han mer skeptisk til. Nye tjenester i utlandet, som å lage smykker av kremasjonsaske, har han ikke sansen for. Han synes også at kostnadene med begravelser ofte er for høye.
- Jeg blir provosert når jeg ser utsagn som: «Slik planlegger du din begravelse. » Når jeg er død, vil seremonien være for mine pårørende. Ikke for meg, slår han fast.
Han mener også det er viktig at de pårørende deltar i forberedelsene til gravferden etter et dødsfall, slik det var mer vanlig før. Han er bekymra for at såkalte eksperter skal overta mer og mer av disse oppgavene. Kommersialiseringa fremmedgjør folk for døden som en naturlig del av livet. Her har flertallsbefolkningen mye å lære av nye nordmenn.
- Mitt inntrykk er at muslimene i større grad steller den avdøde selv, sier han.
Selv om gravplassforvaltninga skal omfavne alle som bor i en kommune, er dette mange steder lagt inn under den norske kirke. Mange av de ansatte i kirka er seg dette ansvaret bevisst, og utfører jobben på en god måte, men Natvig mener det fortsatt kan bli bedre.
- Fagforbundet mener at gravferd skal være et offentlig ansvar. Det skal ikke være for kirkas medlemmer, men for alle uansett tro og livssyn, sier han.
Travel
Etter prestetjenesten, jobbet Trygve ti år i Norges kristelige studentforbund. Deretter studerte han offentlig rett, før han i 1996 ble ansatt i daværende Norsk Kommuneforbund, nå Fagforbundet. Selv om han er blitt pensjonist, har ikke trebarnsfaren med to barnebarn, satt seg til ro i lenestolen.
Han har vært engasjert i solidaritetsarbeid for Palestina i mer enn 25 år, og er styreleder i reisebyrået Al Quds (det arabiske navnet på Jerusalem), som spesialiserer seg på reiser til Midt-Østen. Ikke minst til Vestbredden.
- Det var kristne palestinere som ba oss komme ned og se de «levende steinene», altså de kristne som fortsatt lever i Palestina, og ikke bare de antikke steinene, sier han.
Ikke nok med det. Han er også styreleder og hovedaksjonær for to mindre hotell på den danske øya Læsø i Kattegat.
- For 20 år siden, kjøpte jeg et gammelt sjømannshjem. Det ble det første hotellet. De har 18-19 rom hver, sier han.
Selv om han har sluttet i Fagforbundet, engasjerer han seg fortsatt i gravferdsspørsmål, og er personlig medlem i Gravplassforeninga.
- Hva er gravplasskultur? Hva skal vi videreføre? Vi må debattere den langsiktige utviklinga og veien videre for foreninga, avslutter han.
PROFILEN
NAVN:
Trygve Natvig (68)
BOSTED:
Oslo
Pensjonert avdelingsleder for seksjon Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet siden 01.09.2015.
