Fagbladet
30.04.2024
Da Malin Sandvik Bergdal (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv valgt et yrke med lav lønn, og hun står uten utdannelse.
En sølvfarget Toyota Auris 2008-modell svinger den bratte veien ut fra gårdsplassen. Malin holder rundt rattet med begge hender, med lange, lakkerte negler. Hun har akkurat låst hunden inn i hundegården, kysset forloveden på munnen og gitt mamma en klem. «Glad i deg.»
Hun skal på vakt som brukerstyrt personlig assistent, fra klokka 10 til 22. Snøen ligger fortsatt flekkevis rundt eneboligen, seks kilometer utenfor Melhus i Trøndelag. Her, i en toromshybel, bor Malin og samboeren Henrik, som jobber på Rema 1000. I det hvitmalte trehuset bor også faren til Malin, som er skadedyrbekjemper, og moren, som er uføretrygdet. Og tre hunder og fire katter.
ØKENDE FORSKJELLER
I mange år har de med lavest lønn i Norge sakket akterut sammenlignet med dem som har bedre betalt. I snitt hadde de lavest lønte bare 2,6 prosent i årlig lønnsvekst de siste ti årene, viser nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er langt under snittet.
Men i fjor endret bildet seg litt: De aller lavest lønte fikk plutselig en høyere prosentvis lønnsvekst enn dem som tjener mest.
- Det har ikke skjedd så langt tilbake jeg har oversikt over, sier Fafo-forsker Elin Svarstad.
Hun er ekspert på lønn og hvordan lønna blir bestemt. De siste 25 årene har de høyest lønte jobbene hatt en bedre lønnsutvikling enn lavere betalt arbeid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette står altså i kontrast til fjoråret.
Hvorfor? Det skal vi snart se nærmere på, men først tilbake til Melhus.
REGNINGER OG INKASSOKRAV
På nyåret startet Malin i fast, full jobb. Hun er på Virke-tariff, på en av avtalene som fikk et såkalt lavlønnstillegg i fjorårets oppgjør. Enkelt sagt betyr det at snittlønna her er så lav at arbeidstaker- og arbeidsgiversida mener de ansatte trenger et ekstra løft.
Nå er Malin spent på hvordan årets oppgjør blir.
- De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav. Det føles veldig dritt. Jeg skulle heller kjøpt en ny bil, for den jeg har nå, detter fr
Gå til medietHun skal på vakt som brukerstyrt personlig assistent, fra klokka 10 til 22. Snøen ligger fortsatt flekkevis rundt eneboligen, seks kilometer utenfor Melhus i Trøndelag. Her, i en toromshybel, bor Malin og samboeren Henrik, som jobber på Rema 1000. I det hvitmalte trehuset bor også faren til Malin, som er skadedyrbekjemper, og moren, som er uføretrygdet. Og tre hunder og fire katter.
ØKENDE FORSKJELLER
I mange år har de med lavest lønn i Norge sakket akterut sammenlignet med dem som har bedre betalt. I snitt hadde de lavest lønte bare 2,6 prosent i årlig lønnsvekst de siste ti årene, viser nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er langt under snittet.
Men i fjor endret bildet seg litt: De aller lavest lønte fikk plutselig en høyere prosentvis lønnsvekst enn dem som tjener mest.
- Det har ikke skjedd så langt tilbake jeg har oversikt over, sier Fafo-forsker Elin Svarstad.
Hun er ekspert på lønn og hvordan lønna blir bestemt. De siste 25 årene har de høyest lønte jobbene hatt en bedre lønnsutvikling enn lavere betalt arbeid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette står altså i kontrast til fjoråret.
Hvorfor? Det skal vi snart se nærmere på, men først tilbake til Melhus.
REGNINGER OG INKASSOKRAV
På nyåret startet Malin i fast, full jobb. Hun er på Virke-tariff, på en av avtalene som fikk et såkalt lavlønnstillegg i fjorårets oppgjør. Enkelt sagt betyr det at snittlønna her er så lav at arbeidstaker- og arbeidsgiversida mener de ansatte trenger et ekstra løft.
Nå er Malin spent på hvordan årets oppgjør blir.
- De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav. Det føles veldig dritt. Jeg skulle heller kjøpt en ny bil, for den jeg har nå, detter fr
